En kule for Fjordman?

Hørte nettopp på NRK Ukeslutt et intervju med en mor som hadde mistet datteren sin på Utøya. Jenta ble myrdet av en selvutnevnt ”kommandør” og ”ridderjustitiarius” i hans heroiske kamp mot forsvarsløse barn og voksne. Dette blir en annerledes jul, en forferdelig trist jul for denne moren som har opplevd det største marerittet enhver mor og far kan forestille seg. Og det er mange andre foreldre, søsken, slektninger og venner som er i samme situasjon i år.

77 uskyldige mennesker slaktet av en mann besatt av ideer om forræderi og ”farlig multikulturalisme”. At historien er en permanent prosess der kulturer og folkeslag blandes, utvikler og forandrer seg, er et faktum som passer høyreekstremistene dårlig. Til ideene om ”nasjonaldarwinisme”, ”suicidalmarxisme” og ”suicidalhumanisme” som drapsmannen slår om seg med, spiller fantasiene om en antatt enorm sammensvergelse på høyt politisk nivå en sentral rolle. I følge denne konspirasjonsteorien har Europas ledende politikere inngått en hemmelig avtale med muslimske ledere om å gjøre hele Europa muslimsk. Fantastisk, hva?

Helt uavhengig av hvor absurde og ulogiske disse forestillingene er, har de fått oppslutning fra politikere som ønsker å slå politisk mynt på fremmedfrykt, og fra høyreekstremister som har byttet ut ideen om en jødisk verdensomspennende konspirasjon med ideen om en tilsvarende muslimsk.

En av de fremste representantene og ”teoretikerne” for disse tankene i Norge er Ålesunderen ”Fjordman” Peder Are Nøstvold Jensen. På tross av at han har vært en åpenbar inspirator for en av historiens største massemordere, rammes han ikke av lovene til det ”suicidalhumanistiske” norske rettssamfunnet som han og hans morderiske disippel forakter så intenst.

77 døde. Mye sorg, mye smerte, mange som er rammet.

Etter massakren 22. juli er flere av de overlevende blitt drapstruet. En Frp-er som har utmerket seg som genuin etterplaprer har angivelig også mottatt slike trusler – og fått solid dekning og omsorg fra riksdekkende tv. Hva så med den store inspirator, kulestøperen Peder ”Fjordman” Jensen?

Ingenting tyder på at denne formidable anti-muslimske krigeren er blitt truet av noen. 77 døde. Mange sørgende, sannsynligvis også mye raseri over dette meningsløse angrepet på uskyldige mennesker. Fjordmannen har krøpet inn under steinen sin igjen, gått under jorden, men han må jo vite hvor lett han er å oppspore for den eller de som måtte ønske livet av ham? Han er som vi vet ingen modig mann som reflekterer over sitt ansvar for det som skjedde 22. juli. Tvert imot forsøker han å fremstille seg som en forfulgt uskyldighet og sutrer over hvor ille han er blitt behandlet av politiet. Krigeren "Fjordman" Jensens handlinger og ytringer viser med all tydelighet at han mangler såvel mot som moral. 

Og han burde ha all mulig grunn til å være redd.

For kanskje finnes det en kule også med Peder ”Fjordman” Jensens navn på?

Hestemøkk?

I gårdagens episode av reality-parodien "Nisser over skog og hei" forekommer det en prinsipielt hyperaktuell diskusjon. En av nissene ser noe i snøen som identifiseres som møkk (det er det enighet om), men han påstår at det er elgmøkk, de to andre at det er hestemøkk. Elgmøkk-tilhengeren påberoper seg retten til å mene at dritten stammer fra elg.

Mye av dagens debatt foregår på dette nivået. Det menes og synes noe, fullstendig uavhengig av kontrollerbare fakta. Og mens vi er inne på møkk.... Bruce Bawer har kommet med en ny bok der han med sedvanlig forakt for kjennsgerninger mener at talløse norske tenåringer er blitt drept av muslimer de siste årene, og synes at Norge har vært styrt av quislinger helt siden krigen... Hestemøkk eller elgmøkk?

Det kan ofte være vanskelig å ta stilling i debatter. Bjørn Stærk har levert en meget velskrevet og instruktiv artikkel i Minerva om tommelfingerregler det alltid er greit å ha i bakhodet når man skal forsøke å vurdere forhold man ikke har veldig dype kunnskaper om - noe som gjelder for de fleste av oss mesteparten av tiden.

Anbefales!

Disneyland?

En av de første gangene jeg ble konfrontert med de forestillingene som etter hvert har fått så stor oppslutning, var på en pub for mange år siden. En ung mann, kronisk alkoholiker, aldri vært i arbeid, men levd av trygdeytelser og småkriminalitet, slo seg ned ved bordet. Han begynte å snakke om disse jævla innvandrerne som tok jobbene fra oss ordentlige nordmenn, helvetes svarte snyltere, satans pakk!

”Forresten, vil du kjøpe denne radioen, du får den billig?”

Norge har i løpet av mindre enn hundre år utviklet seg til å bli et av de beste landene på kloden å bo i. Vi har et demokrati som fungerer. Levestandarden er høy, vi har et formelt sosialt nettverk som er ment å fange opp folk som faller utenfor pga av økonomiske eller psykososiale forhold, de såkalte taperne. Det fungerer noenlunde tilfredsstillende. Vi har et skolesystem med tilbud for alle, på alle nivå, uavhengig av økonomi eller sosial rang. Likhet og likerett mellom alle landets innbyggere har lenge vært gangbar mynt, både politisk og moralsk. Vi har lav toleranse for korrupsjon, og vi har en rettsstat som sikrer, i den grad det er mulig, at alle innbyggere skal bli behandlet likt og i samsvar med landets lover.

Slik er dagens situasjon.

Og mens resten av verden er i ferd med å gå ad undas, banker på tur å velte, folk som ikke klarer å betale gjeld og husleie blir kastet ut fra hjemmene sine – er vi misfornøyde. Vi er så misfornøyde. Brennevinet er for dyrt og fartsgrensene for lave, vi har latterlige dumme lover, politikerne i et av landets største partier er kneblet og de regjerende partier udugelige - i hvert fall hvis vi skal tro nettavisenes kommentarfelt. Vi lever i følge disse menneskene i et av verdens verst tenkelige land.

De grunnleggende ideene nasjonen vår hviler på kan uttrykkes i noen ganske få ord: demokrati, likhet og likeverdighet, respekt for andre mennesker når det gjelder kjønn, religion, politikk, seksuelle legning, alder, og eventuell grad av funksjonshemning. Eller med andre ord: det som foraktlig kalles politisk korrekthet, også kalt Disneyland – eller ”hatideologi” med et uttrykk lånt fra massemorderen fra Utøya.

Den unge mannen jeg nettopp nevnte var en taper i alle betydninger av ordet. Selv om han i fulle drag nøt godt av den ”politiske korrektheten” hadde han bare spott til overs for den – og for alle andre i samme situasjon.

For noen år siden angrep Carl I. Hagen finnmarkingene og kalte dem slabbedasker. Og Frp fikk så vidt jeg husker kjempeoppslutning nettopp i dette fylket – for Frp-lederen hadde jo rett, ikke sant? - syntes åpenbart den jevne finnmarking. Hagens karakteristikk gjaldt naturligvis ikke meg. Naboen, derimot… Se bare på naboen, ufør, du liksom, kjører snøskooter og går på jakt om høsten… Og den unge alkoholikeren mente nok at alkiser som går på trygd er trygdemisbrukere. Han, derimot…

Norge er et Disneyland der det foraktelige sosialdemokratiets hatideologi legger sitt kvalmende teppe av velstand, likeverdighet og motbydelig omsorgsfull politisk korrekthet over land og folk.

Det er sannelig synd på oss.

Frp - en omvendt verden?

Uansett hva man måtte mene om Frp så er de nødt til å få kreditt for sin evne til klare å fremstå som offer. Uansett. Frp har i alle år blitt kneblet. Selv om de har ropt ut sin politikk fra Stortingets talerstol og politikken deres er blitt referert og diskutert i radio, på tv og i alle landets aviser er de blitt kneblet. De er blitt urettferdig behandlet i NRK (som Carl I. Hagen omdøpte til ARK; altså Arbeiderpartiets RiksKringkasting, underlagt Arbeiderpartiets diktatur...)

Frp er offer. Det ligger nærmest i sakens natur.

Arbeiderpartiet, derimot, har i følge Frps Per Sandberg spilt offer - etter at store deler av partiets ungdomsorganisasjon ble utradert av en drapsmann. Sandberg ber etterpå om unnskyldning - for formuleringene. Selve påstandene står fortsatt fast, kan vi vel gå ut fra?

Så går Siv Jensen går på talerstolen for å beklage Sandbergs uttalelser - og går til nytt angrep på Arbeiderpartiet. Frps unnskyldninger og beklagelser er sannelig særegent stoff...  

I går kveld dukker en representant for de kneblede, Tybring-Gjedde, opp i beste sendetid på tv. Han er blitt truet og trakasert. Sånn at det sannelig går på helsa løs. Hvorfor?

I tiden etter 22. juli har mange referert til de uttalelsene han kom med i Aftenposten 25.aug. 2010. Tybring-Gjeddes språkbruk i denne artikkelen ligger farlig nært opp til den høyreekstremistiske argumentasjonen som er blitt satt i sammenheng med terrorattakket. Vi kan skjønne at å få fokus på disse utsagnene kan virke temmelig trakaserende for den som har kommet med dem.


For han har jo beklaget i ettertid. Men hva er det egentlig han har beklaget?  

Ordbruken. 

Det er ordbruken han beklager, innholdet står han for, han "prøvde bare å gjøre debatten mer realistisk." Allerede på dette tidspunktet var Tybring-Gjedde blitt et offer. Han har ikke tatt på seg noen offerrolle, nei.

Siv Jensen sier at nå har debatten bikket over, det har gått for langt. Men først etter at Tybring-Gjedde angivelig er blitt trakasert og drapstruet. At mange andre andre er blitt utsatt for langt verre ting gjennom flere måneder, folk som allerede har nok å stri med, synes ikke å være så viktig.

Allerede kort etter Utøya-massakeren ble Eskild Pedersen drapstruet. Han er blitt trakassert på nettet. Også andre overlevende har fått hatbrev, blitt truet og trakkasert.

Hvor har Siv Jensen vært hele denne tiden?

"Norges mest perfekte ridder...."

Aftenposten har i dag en reportasje om en mor som mistet sin 16-årige datter på Utøya. Hun ble offer for "krigshandlingene" til "Norges mest perfekte ridder etter annen verdenskrig" - en av de mange gjeve titlene massemorderen har smykket seg selv med. Bare å si noe slikt.... ridder... i Norge.... etter annen verdenskrig....

Vel, som flere andre har påpekt: i enhver folkelig forståelse av ordet er ABB sprøyte, pine, hakke gal... Og jeg er tilbøyelig til å mene det samme om de fleste av hans meningsfeller som sprer konspirasjonsteorier og skriker skjellsord ute på nettet. Men denne kollektive galskapen gjør dem ikke ufarlige. 

Beklager, men tanken på alle de unge som døde så fullstendig meningsløst og bortkastet på grunn av vanvittige ideer, gjør at det er vanskelig å holde en profesjonell distanse til stoffet.

Jeg går ut fra at drapsmannens store inspirator, den "lærde" Peder "Fjordman" Nøstvold Jensen, er vel fornøyd med de foreløpige resultatene av de heltemodige kamphandlingene hans disippel har utført i denne imaginære krigen de bedriver. Eller har den bolde krigeren krøpet i skjul under steinen sin igjen, bare for å stikke hodet frem og sutre i avisene - der han får god spalteplass - om den angivelige kneblingen han og hans likesinnede mener seg utsatte for? Registrerte for øvrig at Fjordmannen nettopp også er blitt utnevnt til historiker av en av Englands prominente høyreekstreme. Jaja, titlene sitter som vi har sett løst i de kretsene.

Til diskusjonen om drapsmannens tilregnelighet eller ikke: Psykiateren Arne Thorvik er en av de som er skepiske til diagnosen av vår alles tempelridder. Thorvik har i tillegg til medisinsk og psykiatrisk utdanning også kompetanse innen filosofi. I 2008 publiserte han en meget leseverdig og tankevekkende artikkel med tittelen Strafferettslig utilregnelig - vitenskap eller skjønn? i Tidsskrift for Den Norske Legeforening (nr. 16 - 2008). Artikkelen setter saker og ting i perspektiv.

Anbefales som et innlegg i debatten.

Måtte alle menneskets guder beskytte oss alle mot disse tapre riddernes beskyttelse!

Psykiatri uten realitetstesting?

De første avisartiklene om ABBs liv og levned synes å peke i retning av en person med en formidabel narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Bildet han så omhyggelig hadde forsøkt bygge opp rundt selv som en vellykket, velutdannet og intelligent forretningsmann og ideolog, smuldret raskt opp etter den første forsiktige skrapingen i den tynne fernissen.

Det som kom til syne var en taper i alle livets tilskikkelser; en blakk 32-åring som fortsatt bodde hjemme hos mamma; uten utdanning, uten inntekt, uten nære relasjoner. En skrytende fjott som flotter seg med fjollete uniformer, ikke-eksisterende titler og medaljer fra en ”tempelridder”-orden han selv har oppfunnet. Det eneste han hadde fått til i livet var en drapsorgie der han myrdet 77 uskyldige og ubevæpnede mennesker – noe han opplever som en stor heltedåd og et martyrium. Selvbildet han fremviser på tross av sin åpenbare ynkelighet er så kolossalt og ute av proporsjon at det virker… ja, sprøtt.

Så kommer den psykiatriske vurderingen, og med de nye offentliggjorte detaljene faller alt tilsynelatende på plass: vi har å gjøre med et relativt typisk bilde av en ung mann som langsomt har trukket seg tilbake fra verden. Han sover om dagen og bruker natten til å spille dataspill og utveksle konspirasjonsteorier på nettet, er redd edderkopper, bruker munnbind hjemme for at ikke mamma skal smitte ham.

Dette er altså en paranoid schizofren med tiltagende tilbaketrekning gjennom flere år som har skapt sitt eget paranoide univers der han er en mektig mann med en verdenshistorisk rolle å spille. Han har i tillegg konstruert et eget privatspråk, noe som er med på å stadfeste diagnosen, og han har bisarre vrangforestillinger.

At ABB selv ”slakter” psykiaternes vurdering av ham som sinnssyk, kommer neppe som noen stor overraskelse på noen. Men fra andre fagfolk kommer det kritikk som sår tvil om den psykiatriske konklusjonen, og som vi bør ta på alvor: privatspråket er ikke et privatspråk. Både terminologi og den paranoide idéverdenen deles av store deler av det høyreekstreme miljøet han har boltret seg i ute på nettet. Dette har ikke de sakkyndige fått med seg. Lite av det ABB representerer er egenproduserte vrangforestillinger, derimot har han veltet seg i absurde og virkelighetsfjerne konspirasjonsteorier som andre har skapt. Blant heltene finner vi Peder Fjordman Jensen, Bruce Bawer og Gisèle Littman (bedre kjent under pseudonymet Bat Ye'or), og på Document.no og andre høyreekstreme fora har han hatt meningsfeller og støttespillere. Ingen av disse har så vidt meg bekjent fått noen psykiatrisk diagnose, men ABBs vrangforestillinger er så langt jeg kan se ikke unike. Han har adoptert og identifisert seg med en kollektiv galskap som seiler under flagget ”politiske meninger” og har som sådan fått et slags legitimt stempel.

ABB står i en kontekst der han har samhandlet og utvekslet ideer med en hel rekke meningsfeller. Man kan stille seg spørsmål om disse ideene i seg selv er uttrykk for psykose, men det blir veldig farlig om det høyreekstremistiske miljøet som sådan blir sykeliggjort. Jeg hadde forventet at de psykiatrisk sakkyndige hadde tatt på alvor den realitetsoppfatningen som er herskende i det miljøet der ABB har hentet sin inspirasjon. Og selv om mange av dem etter den 22. juli har fått det travelt med å skape bedyre sin uskyld og prøve å etablere avstand til massemorderens handlinger, har han ikke desto mindre støtte i dette miljøet. Peder Fjordman Jensen oppfordret til å ta til våpen. Også andre har poengtert at det må være ”legitimt” å drepe ”forrædere”.

ABB har ikke levd i en boble, isolert fra en forrykt idéverden. Han har vært del av den. Det er lite som tyder på at psykiaterne har skaffet seg kjenneskap til dette aspektet av verden, men betraktet ham som frakoblet muligheter for input fra sine likesinnede. Og dette vil i så fall være en enorm svakhet med undersøkelsen.

Har de psykiatrisk sakkyndige selv levd i en individualisert boble uten evne til å teste den realiteten ABB er den del av? I så fall trenger vi en ny psykiatrisk vurdering.

Breiviks galskap - psykiatri og ideologi

Reaksjonene på de sakkyndiges vurdering av Breivik som utilregnelig har forståelig nok vakt sterke reaksjoner hos mange. En alminnelig innvendning har vært at han må ha visst hva han har gjort ettersom han har planlagt massedrapet gjennom flere år. Derfor kan han ikke ha vært sinnssyk.

"Bevisstløshet" versus "utilregnelighet"
Dette beror til en viss grad på forveksling av to helt forskjellige fenomener: ”utilregnelig i gjerningsøyeblikket” er ikke det samme som ”bevisstløs i gjerningsøyeblikket.” Det er ikke tvil om at Breivik i høyeste grad har vært bevisst både før, under og etter ugjerningene. Men spørsmålet er: hvordan har denne bevisstheten vært?

Realitetstesting/realitetsorientering
Intelligens og evne til å gjennomføre kompliserte handlinger og tankeoperasjoner står ikke nødvendigvis i motsetning til å være psykotisk. Den vanlige oppfatningen av psykotiske mennesker – sinnssyke – som lallende idioter er feil. Det finnes eksempelvis mennesker med schizofrenidiagnose som har doktorgrader i utpreget logiske fag som statistikk og i matematikk. Det er ikke tenkeevnen det er noe i veien med, logikken og argumentene i seg selv er som oftest uklanderlig. Det er i premissene, i selve grunnlaget for tenkingen, at realitetsbristen tilkjennegir seg. Og disse premissene for tenking er fundamentert i opplevelse, ikke i refleksjon.

Sentralt for vår normalitet står evnen til å teste realitetene, til å være i stand til å gi en noenlunde nøktern vurdering av seg selv og av omgivelsene. Hvis denne vurderingen bryter radialt med omgivelsenes opplevelse og vurdering, og man ikke evner å justere sitt selvbilde i samsvar med virkelighetens krav, har man en realitetsbrist.

Manglende evne til realitetstesting er således nettopp det punktet der den psykotiske manifersterer seg som psykotisk: vedkommendes virkelighetsoppfatning skiller seg fra opplevelsen av den fellesmenneskelige virkeligheten som de fleste av oss presumptivt ”normale” deler. Det dreier seg ikke om uenigheter, men om grunnleggende forskjeller i opplevelse og forståelse av egen og andres plass i tilværelsen, og av hvordan denne virkeligheten dypest sett fungerer.

Psykiatri
Selv om psykiatri ikke akkurat er noen eksakt vitenskap, beror ikke desto mindre diagnosene og det diagnostiske apparatet på internasjonal forskning og konsensus. Det er ikke opp til den enkelte psykiater å ”synes” at pasienten er psykotisk eller ikke. Det er strenge kriterier som må oppfylles. Jeg har tidligere referert en definisjon på psykose.

Mange, undertegnede inkludert, ble overrasket av schizofreni-diagnosen. Selv syntes jeg – på bakgrunn av det mediene har skrevet – at svært mye pekte mot en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Men med de detaljene som nå er kommet frem i offentligheten synes det tydelig at vi her står overfor en betydelig grovere psykopatologi. Jeg er imidlertid helt enig med vepsen i at hele konklusjonen til de sakkyndige bør åpnes for offentligheten. Nye sakkyndige har neppe noe for seg. Trolig kommer de til samme konklusjon. De sakkyndige ”synes” og ”mener” ikke. De teller symptomer og diagnostiske kriterier.

Schizofreni
Det følgende er ICD-10 beskrivelse av schizofreni. ICD-10 er WHOs diagnoseliste som Norge har sluttet seg til.

F20 Schizofreni 

Generelt er de schizofrene lidelsene kjennetegnet ved fundamentale og karakteristiske endringer av tenking og persepsjon, og av følelser som er upassende eller avflatet. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet opprettholdes vanligvis selv om visse kognitive svikt kan utvikle seg over tid. De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tanke-ekko; tankepåføring eller tanketyveri; tankekringkasting; vrangforestillinger når det gjelder persepsjon og kontroll; influens eller passivitetsbevissthet; hallusinatoriske stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person; tankeforstyrrelser og negative symptomer. 

Forløpet av schizofrene lidelser kan enten være kontinuerlig eller episodisk med progredierende eller stabil defekt. 

F20.0 Paranoid schizofreni 

Paranoid Schizofreni er dominert av relativt stabile, ofte paranoide vrangforestillinger som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig hørsel, og perseptuelle forestillinger. Forstyrrelser av følelser, vilje og tale samt katatone symptomer er enten fraværende eller lite iøynefallende. 

(Malt/Retterstøl/Dahl). 

Ideologi og psykisk sykdom
Som Øyvind Strømmen påpeker er det ingen motsetning mellom Breivik som psykotisk og utilregnelig og som del av et høyreekstremt nettverk som deler en verdensanskuelse. Breivik har vrangforestillinger om egen storhet, men de politiske ideene er han ikke alene om. Eller som ganske mange, direkte eller indirekte, har gitt uttrykk for i debatten etter 22. juli: Han har jo rett i mye…

Her er det fortsatt diskusjonen bør stå: Har han rett? I hva? På hvilken måte? Det er opp til oss å påvise at og hvor Breivik og hans kumpaner tar feil!

Breivik er diagnostisert som sinnssyk, og jeg er ganske overbevist om at diagnosen er korrekt. Hans selvbilde som fremtidig regent i Norge osv er gal manns snakk, men ideologien han representerer har han felles med mange, gal eller ikke gal. Mye innholdet i vrangforestillingene sine har han hentet hos Peder Fjordman Jensen. Fjordman har ingen diagnose. Hans Rustad på Dokument.no har også gitt denne schizofrene paranoide mannen plass til å boltre seg uhemmet. Hvofor? Fordi de i det alt vesentlige har vært enige med ham. Noe å være stolt av, ikke sant?

Breivik har hatt mange andre støttespillere. Det er dette som er det mørke nettverket, og det faktum at han er sinnssyk endrer ingenting. Formodentlig gjør diagnosen at hans ”manifest” og kommende ”tale” under rettssaken blir mindre interessant for meningsfeller og eventuelle beundrere. For ABB er ingen helt, ingen tempelridder, ”konservativ kristen” eller original tenker. Han er paranoid schizofren. Og fordi vårt humane rettsvesen er en del av den norske arven han ikke ”anerkjenner”, nyter han nå godt av å bli betraktet og behandlet som den sinnssyke mannen han er, og ikke bare en skruppelløs høyreekstrem forbryter – som ville vært alternativet. Nå er han en skruppelløs og høyreekstrem sinnssyk. Men han er fortsatt høyreekstrem. 

Jeg registrerer ellers at Per Sandberg igjen har benyttet anledningen til å skaffe seg pressedekning, denne gangen er han uenig med konklusjonen til de psykiatrisk sakkyndige som har undersøkt Breivik og ”krever ny vurdering”. Noen burde forklare stortingsrepresentanten at i følge vår forfatning kan ikke stortinget overstyre domstolene eller de sakkyndige som domstolene har oppnevnt. Som kjent skal det i et demokrati være rimelig vanntette skott mellom lovgivende og dømmende makt...

Frps Sandberg har neppe kompetanse til annet enn å synes et eller annet om Breiviks psykiske tilstand – noe han ellers stort sett gjør om de fleste ting han uttaler seg om.

Kneblet

Ytringsfriheten settes høyt her i landet. Den går foran alt, foran respekt for andre, foran alminnelig folkeskikk. Og alle har krav på å få si det de mener, helt uavhengig om det de har å si har noen som helst verdi eller er et vettig innspill i en pågående debatt. Alle har også krav på å bli hørt. Egentlig har de - eller burde ha - krav på å få betalt for å ytre seg. Om noen har behov for eller ønske om å lese disse ytringene er uvesentlig.

Annonsører som misliker innholdet i en blogg eller bloggportal og derfor ikke lenger ønsker å annonsere, knebler bloggeren og fratar vedkommende de demokratiske rettighetene til å ytre seg - til å ytre seg helt fritt uten noen form for meningssensur fra disse motbydelig politiske korrekte folkene.

For det må det være lov å si; at folk er motbydelige, at de er APER, idioter, quislinger og landsforrædere, og at de burde skytes eller drepes på andre måter - noe som ofte poengteres i nettavisenes kommentarfelt.

Sensuren er så total at Frps representanter er nødt til å bruke landets fremste talerstol, Stortinget, for å fortelle hele landet via tv, radio og aviser at de ikke slipper til med meningene sine. De er kneblet, sensurert, hele høyresiden i norsk politikk er kneblet. Det neste blir vel at Bruce Bawer blir nektet å kalle ofrene fra Utøya quislinger.

Hvordan skal det gå med dette skakk-kjørte udemokratiske sosialdemokratisk politisk korrekte landet når folk ikke får slippe til med meningene sine....

Ofre og offerroller

Etter at mange av Arbeiderpartiets unge medlemmer ble myrdet den 22. juli har altså Arbeidetpartiet nå - i følge Frps Per Sandberg - funnet det for godt å spille offer. Vi legger merke til at Arbeiderpartiet ikke er offer, men partiet spiller en offerrolle, dvs. at de har påtatt seg en rolle på linje med det enhver skuespiller gjør.

Man kan selvfølgelig undres over hva som skal til for å være et offer når drap ikke er tilstrekkelig. Kan det være andre kriterier?

Naturligvis!

Enhver velbegrunnet kritikk av Frp er et kriterium på at Frp er offer - for hva det nå måtte være...

Å påpeke at Frp har vært medvirkende til å skape et betent og hatefullt politisk klima der tvilsomme holdninger og ytringer (husker noen Siv Jensens uttrykk snikislamisering?) ansees som akseptable og legitime, gjør Frp til et offer.

Når man gjør folk oppmerksomme på at Frp har et ansvar for den politiske situasjonen der en terrorist som ABB har kunnet utvikle seg, er det Frp som er offer.

Frp har i alle år vært fabelaktig til å fremstille seg som offer i alle mulig situasjoner. Når Arbeiderpartiets ungdommer blir myrdet, er det fortsatt Frp som er offer.

Man kan ikke gjøre annet enn bøye seg i dyp beundring for denne evnen til å snu opp ned på faktiske forhold.

For å si det med Darwin P. Erlandsen i Dusteforbundet:

Tiltredes!!!

Politikk, legitimitet, demokrati - og terror

Først skal vi se litt på betydningen av noen ord som blir  hyppig benyttet i dagens politiske debatter. Deretter skal vi bruke ordene... 

Autoritet

Autoritet (latin: auctoritas) opprinnelig betydning: innflytelse, ansvarlighet, tittel, eierskap eller rett til å godkjenne eller tillate.

Demokrati 
Demokrati (gresk: demos, folk og kratos, makt), politisk styreform basert på folkeflertall, ”folkestyre.” I moderne tid refererer dette vanligvis til parlamentariske styreformer som eksisterer i de fleste vestlige land, selv om det også finnes demokratier som ikke er parlamentariske (for eksempel Sveits og USA). Til de demokratiske rettighetene hører politisk frihet, likestilling, ytringsfrihet og eiendomsrett.

Legal 
Legal (latin: legalis, som igjen er avledet av lex: lov, bevegelse, lovforslag, ord), refererer til det som angår loven, lovlighet.
Legalitet dreier seg om lover eller regler som er fastsatt i samsvar med bestemte prosesser. Legalitet er et juridisk begrep. Hvorvidt noe er ”legalt” eller ikke er forankret i gjeldende lovverk og i juridisk presedens.

Legitim 
Legitimitet (latin: legitimus), opprinnelig betydning: riktig, korrekt, passende eller lovlig.
Legitimitet har å gjøre med autoritet og med grunnlaget for politisk makt, altså med hvilken rett og autoritet en regjering regjerer.

Parlamentarisme
Parlamentarisme (fransk: parler), tale, snakke.
Parlamentet – eller nasjonalforsamlingen – er et lands lovgivende forsamling og danner basis for den politiske maktutøvelse (regjering). Folket stemmer normalt sine representanter inn i parlamentet etter bestemte regler, og med utgangspunkt i disse representantene dannes en regjering.

Vanligvis er parlamentet etablert gjennom demokratiske valg, men det er mulig å forestille seg en nasjonalforsamling som ikke er folkevalgt, men som likevel danner regjering.

Legitimitet i et demokrati 
Det som gir legitimitet og autoritet til regjeringen i et moderne demokratisk land er at lovgivende myndighet, parlamentet - det vil i Norge si Stortinget – er demokratisk valgt og at den utøvende makt (regjeringen) utgår fra parlamentet. Regjeringen har fått mandat – rett – til å regjere fra et folkeflertall.

Videre må ”myndighetsutøvelsen være i samsvar med de prosedyrer og begrensninger som er nedfelt i grunnloven” (Føllesdal 2004). Det er også av betydning at befolkningen aksepterer myndighetenes maktutøvelse og at jussen gjenspeiler befolkningens rettsfølelse. I en rettsstat er det krav til likhet og likeverdighet, og alle – også lovgivere (stortingsvalgte) – er underlagt samme lovverk.

Annen verdenskrig - dagens Norge

Under annen verdenskrig var Norge okkupert av Nazi-Tyskland og landets befolkning underlagt okkupantenes lover. Det hersker alminnelig enighet om at okkupantenes lover og deres regjering (Quisling) manglet mandat – at de ikke hadde legitimitet. Landets legitime regjering hadde flyktet til London og forsøkte å styre motstandskampen derfra. Ettersom nazistenes lover, regjering og politimyndighet manglet legitimitet, var landets befolkning ikke forpliktet på disse lovene. Tvert i mot ble man oppfordret til å bekjempe okkupantene – av den legitime norske eksilregjering.

Vel 60 år etter krigen leser vi på Nyhetsspeilet – et norsk nettsted som tilsynelatende har som mål å gjengi eller produsere mest mulig virkelighetsfjerne ideer – at London-regjeringen samarbeidet med sionistene om jødisk verdensherredømme. I 1943-44. Mens Europas jøder ble forfulgt, myrdet og kremert. Folkene bak det såkalte Nyhetsspeilet lar seg verken skremme eller sjenere av fakta. Det skal de ha.

I forbindelse med denne famøse artikkelen henviser de samtidig til Norges eksilregjering som ”regjering.” Anførselstegnene skal vel antyde at regjeringen ikke var Norges legitime regjering, hvilket ikke kan tolkes på annen måte enn at Nyhetsspeilet regner Quisling-regjeringen for å være den legitime regjeringen under krigen. Dette plasserer nettstedet der det hører hjemme politisk og bør være et varsku til alle de som synes det de skriver er artig underholdning.

AntiJihad og legitimiten
Bloggen AntiJihad er også ute på lignende galeier, men forsøker å bruke det som skjedde under krigen som argument for ”væpnet motstand” mot dagens Storting og regjering fordi

”Lovene som Stortinget vedtar er heller ikke legitime. Hvis myndighetene ikke er legitime er det imidlertid noe annet som blir legitimt. ” 

Vi legger merke til at bloggeren ”slår fast” at lovene ikke er legitime. Hvorfor er de ikke det? Jo da, det illustreres…

”Det kan best illustreres ved å skru tiden tilbake til 1942 – 43. Da ble en norsk motstandsgruppe rullet opp i Majavatn i Nordland fylke.” 

Hvor ble det av forklaringen på at Stortingets lover ikke lenger er legitime? Forsvant visst i all illustrasjonen… Det refereres videre til at motstandsgruppen, som hadde sitt mandat fra Norges lovlige eksilregjering, drepte representanter for en væpnet okkupasjonsmakt:

”Folk fra det lokale lensmannskontoret deltok sammen med tyskerne i jakten på de norske motstandsfolkene som skjøt og drepte en lensmann og en lensmannsbetjent. Få, om noen, vil vel i dag stille spørsmålstegn ved deres rett til å skyte norske lensmannsfolk når disse gikk et illegitimt regime sitt ærend. ” 

Og AntiJihad fortsetter med en konklusjon og en oppfordring: 

”- tjener norsk politi i dag et illegitimt regime må det være like legitimt for dagens motstandsfolk å skyte dem som det var for norske motstandsfolk å skyte lensmannsfolk ved Majavatn i 1942, vel og merke når de håndhever grunnlovstridige lover som tjener de fremmede okkupantenes interesser.” (Dette ble skrevet 18. juli 2011. Den 22. juli - 4 dager senere - fulgte en "motstandsmann" oppfordingen og slo til...)

Men jeg er for såvidt enig i argumentene i siste sitat: det ville være korrekt å skyte på politiet dersom politiet handler på oppdrag fra en illegitim regjering - for motstandsfolkene under krigen handlet på mandat fra Norges lovlige regjering i eksil. Men hva er det som gjør at dagens Storting og dagens regjering ikke er legitim? Er det fordi en eller annen fjordman eller breivik etter å ha spilt krigsspill på nettet i noen år finner ut at slik er det?

Og hvis Storting og regjering ikke er landets legitime myndigheter: hvem og hvor er disse myndighetene da? Hvordan oppnås legitimitet? Ved at en noksagt sitter på gutterommet sitt og utnevner seg selv til "dommer" i en "ridderorden" han selv har funnet opp? Og deretter gir seg til å drepe barn og ungdommer fordi han synes at han er i krig med dem?

Utøya - etter legal motstandsoffensiv?

Er det slik at vårt parlament (Stortinget) og regjeringen faktisk henter sin legitimitet fra de menneskene som har gjort bruk av sin alminnelige stemmerett og gitt dem sitt mandat til å regjere? Med andre ord slik vi har det i dag?

Ønsker vi fortsatt et demokratisk Norge med en regjering basert på folkeflertallet - eller vil vi ha en fascistisk stat ledet av fjordmenn, breiviker og selvutnevnte dommere og riddere? 

Hvor skal vi sende voldtektsforbryterne?

Siv Jensen har nettopp kommet med et spenstig og tankevekkende forslag om hva "vi" skal gjøre med utlendinger som begår voldtekt.

I forlengelsen av dette dukker følgede tanke opp - nærmest helt av seg selv: Hvor skal vi sende Frp-tillitsmenn som begår voldtekt eller andre sedelighetsforbrytelser?

Frp har tidligere fremmet forslag om kjemisk kastrering av pedofile og Trond Birkeland ønsket i sin tid kastrering også av andre seksualforbrytere...

Ved nærmere ettertanke har dette forslaget kanskje noe for seg?

Eller?

Stigen som manglet

Det var fullmåne. Landskapet lå badet i et gult halvlys som visket ut alle harde konturer. Han stoppet og gransket huset. Nei. Stigen var ikke der. Naturligvis var den ikke der. Den var aldri der. Og vinduet hennes var mørkt. Eller…. var det ikke et lite lys som sivet ut gjennom den smale glipen mellom gardinene? En anelse av bevegelse inne i rommet?

Han knep øynene halvveis sammen og fokuserte på vinduet. Nei. Ingenting rørte seg. Hvorfor i himmelens navn hadde hun valgt så flortynne gardiner til et soveromsvindu?

Hå! 

Han lo litt for seg selv der han sto og småhutret i høstkulden.

Jo da, han skjønte det nok. Han visste det. Selvfølgelig gjorde han det. Han skjønte alt, alt sammen. Fraværet av bevegelse bak gardinene overbeviste ham om at hun sto der inne og så på ham. Og fraværet av stigen opp mot husveggen formelig ropte mot ham… Det lukkete vinduet… Jo da, alt stemte. Det stemte perfekt.

Nytale: hat-ideologi

Erling Skakkes leksikon service
 
- nytale (newspeak) – begrep introdusert av George Orwell i romanen ”1984” fra 1949.

Til nytale hører redefinering av ord som innebærer at nytale-ord uttrykker det motsatte av det de opprinnelig gjorde.

Eksempler:

krig = fred, slaveri = frihet, uvitenhet = styrke.

Et meget godt og interessant ord i denne kategorien er hat-ideologi, mye referert til i pressen i løpet av siste uke. For massemorderen fra regjeringskvartalet og Utøya er dette et viktig begrep som han bruker for å begrunne/legitimere sine drapshandlinger.

Anders Behring Breivik er som kjent selvutnevnt justitiarius (dommer) i en tempelridderorden han selv har dannet og der han både er militær kommandør og eneste medlem. I kraft av denne nasjonalt viktige (og naturligvis: legitime) posisjonen mener han å ha definisjonskraft over den allmenne virkelighetsforståelse og over språklig innhold, og følgelig rett til å felle dødsdommer/iverksette dødsstraff/ over alle som er uenige med ham eller som ikke skjønner hans bizarre forestillingsverden.

Et Norge i samsvar med denne mannens ideer og ønsker ville bli ganske tynt befolket. Hovedsakelig vil nasjonen bestå av drapsmannen selv, Peder "Fjordman" Jensen, Hege Storhaug, Christian Tybring-Gjedde - pluss de ganske få personene som skriver skjellsord i kommentarfeltet til Øyvind Strømmens artikler på nettet.

Så til dagens ord:

- hat-ideologi = tankeretninger som hevder at alle mennesker er likeverdige og bør ha like rettigheter. Ofte ironisk referert til som "politisk korrekte". Arbeiderpartiet og dets ungdomsforbund AUF er de fremste norske representanter for slik hat-ideologi og derfor den selvutnevnte tempelridderjustitiariusens naturlige og legitime mål.

Dette fører oss over til

- kjærlighets-ideologi = ukjent i drapsmannens vokabular, men påkrevet som språklig konstruksjon for å danne et nødvendig motsetningspar. Mens h. defineres gjennom altruistiske holdninger og handlinger, vil tilsvarende k. komme til uttrykk i terrorvirksomhet mot uskyldige mennesker.

Denne måten å forstå verden og språket på har noen konsekvenser:

- drap = kjærlighet. dvs jeg elsker, altså dreper jeg (med en hårfin parafrase over Descartes)

Ligningen virker selvfølgelig også andre veien:

- kjærlighet = drap, dvs jeg dreper, altså elsker jeg

Ved hjelp av denne logikken kan vi utvikle ytterligere noen begreper.

Drapsmannen anerkjenner ikke den norske rettsstaten. Ettersom denne staten - på tross av at den er basert på frie og demokratiske valg - er illegitim (stadig i følge den selvoppnevnte justitiarius), kan vi videre slutte oss til at

- demokrati = slaveri

og videre at

- legitimitet = det mandat enhver selvutnevnt justitiarius eller konspirasjonsteoretiker til envher tid gir seg selv

og at

- illegitim regjering = demokratisk regjering dannet på bakgrunn av folkeflertall

Noen som synes at Anders Behring Breivik og hans meningsfeller er vanskelige å begripe? For det meste dreier det seg om å snu opp ned på den forståelsen de aller fleste mennesker har av etiske og moralske verdier og av sentrale ord i språket - samt anerkjenne drapsmannens formidable storhet. Så kommer resten av seg selv. Sant nok blir det en underlig forskrudd verden, men det er et slikt univers disse menneskene bebor. Klart det er skremmende for dem.

Stadig vanskelig å forstå?

Da finnes et probat middel, utprøvd i tidsrommet 1939 - 45. Det kalles „Endlösung“ og det var nok dette som ble forsøkt påbegynt 22. juli.

- ligner ikke Mefisto likevel...

Etter det første åpne fengslingsmøtet for massemorderen fra Utøya kom det mange reaksjoner som kan sammenfattes i følgende forbausete utsagn: Men han lignet jo ikke Mefisto likevel…? En pen og pyntelig vestkantgutt med vannkjemmet hår, velpleid kinnskjegg og mørk dress som sitter og fingrer med mansjettknappene sine….

Bildet av den høflige velkledde unge mannen bryter med alle våre stereotypier om hvordan en ond drapsmann ser ut. Men drapsmenn er ofte verken skumle av utseende eller uflidde.

Den amerikanske seriemorderen Ted Bundy som ble henrettet i 1989 for drap på 28 kvinner, hadde et utseende og en dannelse som gjorde at han ble beskrevet som ”enhver svigermors drøm”. Sannsynligvis var det faktiske antallet mennesker han hadde myrdet 36, men han blir jo en ren smågutt sammenlignet med ”vår egen” drapsmann.

Anders Behring Breivik har nok skaffet seg en plass i historiebøkene, om enn ikke på den måten han har forestilt seg.  Han er sannsynligvis den verste massemorderen i moderne tid. Noe av en verdensrekord. Ikke rart han ser stolt ut når han ankommer rettssalen…

Det lille stive halvsmilet hans er også blitt hyppig kommentert. Er det uttrykk for usikkerhet? Er det nedlatende? Det vi helt sikkert vet er at denne ekstremt selvopptatte unge mannen har pyntet på fjeset sitt og forsøkt å gjøre seg vakrere ved hjelp av plastiske operasjoner. Da blir man gjerne litt stiv i trynet - om ikke av andre grunner.

En av Utøya-overlevende, Torunn Kanutte Husvik, sier til Klassekampen at forrige gang så hun bare beina og våpenet hans. Da var han stor og farlig. Denne gangen, i Tinghuset, var han ubevæpnet, og hun så bare

”- en svak, utilpass mann.”

En annen av ungdommene, Hermann Holmøy Heggertveit, sa:

"Når jeg ser ham nå innser jeg hvor liten og patetisk han er".

Og dette er nok bra i samsvar med virkeligheten. Når man tar fra ham våpnene, er han ikke lenger noen farlig, stor og sterk "tempelridder" og "militær kommandør", men en ynkelig gutt med forkvaklet fantasi som sutrer over såret han har fått på en finger.

I løpet av 110 timers avhør har drapsmannen ikke vist følelser, verken gråt eller latter. Men at han kan more seg, vet vi også. Mens han bekjempet hatideologi jublet, hoiet og lo han seiersikkert - og skjøt ubevæpnete samfunnsengasjerte barn og ungdommer. Dette gjorde han for å beskytte Norges – og Europas – befolkning mot hatefull ”multikulturalisme”.

Måtte Gud – måtte alle tenkbare guder – beskytte oss mot disse gode og velmenende menneskenes kjærlige beskyttelse...

Liker du science fiction?

Science fiction er en uensartet litterær genre der alternative virkeligheter og fremtidsvisjoner kombineres med fantasier om avansert teknologi, og der handlingen ofte utspiller seg i verdensrommet eller i fremtiden. Mary Shellys roman om Frankenstein regnes som en forløper for denne litteraturen, andre tidlige navn er Edgar Allan Poe, H. G. Wells og Jules Verne. Blant senere sentrale forfattere finner vi Brian Aldiss, Arthur C. Clark og Isaac Asimov, for å nevne noen.

De norske pionerene er Jon Bing og Tor Åge Bringsværd som fortsatt er de viktigste forfatterne innen denne genren her i landet. Allerede i 1978 produserte NRKs filmavdeling miniserien ”Blindpassasjeren” som ble sendt i Detektimen. Manus? Bing & Bringsværd… naturligvis.

Noen filmer: Star Trek, Star Wars og Terminator.

Den amerikanske forfatteren Dean R. Koontz er en moderne eksponent for denne litteraturen. Han forener på genialt vis umulig fremtidsteknologi med spenning og konspiratoriske intriger. Nydelig!

Fantasi og virkelighet - viktig skille
Science fiction er fantasilitteratur. Alle vet det. På sitt beste kan man likevel være fristet til å lure på om er det egentlig ikke noe i dette her? Kan det være basert på faktiske hendelser? Hmmm? Da er det godt skrevet. Men science fiction-forfattere prøver aldri antyde at det de beskriver er sant eller virkelig. Det er ikke fakta, det er fiksjon, ofte brukt i samfunnskritisk øyemed.

I 1968 kom Erich von Dänikens første bok Chariots of the Gods? og med den introduseres den såkalte ”alternative arkeologien.” Däniken retolker arkeologiske, historiske og paleontologiske data slik at de passer inn i hans ideer om at jorden i tidligere tider har vært besøkt av astronauter, og at mennesket er resultater av disse utenomjordiskes manipulasjoner med vårt arvestoff. Artig lesing, hvis man betrakter det som det det er: suppe på en spiker og frodig fantasi.

Men mange trykker Däniken og hans etterfølgere til sitt bryst; det er de som egentlig har forstått hvordan alt henger sammen. Og vi er over i et område der grensene mellom realitet og fantasi viskes ut. Fiksjonene forandrer karakter og blir til verdensanskuelser og trossystemer.

Innbilt behandling mot innbilt sykdom?

Vekkelsesmøter

I etterkant av religiøse vekkelsesmøter er det vanlig at det rapporteres om mirakuløse spontanhelbredelser; mennesker som kaster krykker, invalide som reiser seg fra rullestoler. Underlig nok sender verken NAV eller den norske legestanden kroniske pasienter til slike happeninger.

Lightening Process
Derimot støtter det offentlige helse-Norge aktivt opp om Lightening Process (LP) som er en moderne strømlinjeformet versjon av denne gamle tradisjonen. Og som for gamle dagers vekkelsespredikanter er LP en pengemaskin.

Tenk deg frisk
På LP-kursene blir man instruert om å tenke/fortelle/innbilde seg selv og omgivelsene at man ikke har ME (myalgisk encephalopati, cronic fatigue – kronisk utmattelse), at man altså er frisk!

Symptomer som smerter, kvalme, diarre, tretthet og utmattelse skal overstyres med tankekraft, tenkes bort. Man blir videre instruert om å fortelle sin solskinnshistorie om hvor frisk man er blitt umiddelbart etter at man har gjennomgått kurset – i etterkant av disse kostbare vekkelsesmøtene som blir betalt av det offentlige.

Men dessverre: på samme vis som de invalide som reiser seg fra rullestolene etter vekkelsesmøtene etter kort tid er tilbake i rullestolene igjen, er ME-pasientene tilbake i senga ikke lenge etter at LP-kurset er gjennomført – vanligvis i dårligere forfatning enn noensinne. Men da er allerede historien fortalt, avisene har hyllet denne fabelaktige og mirakuløse behandlingsmetoden - og journalisten har fått sitt scoop.

NAV, offentlige midler og dokumentasjonskrav
TA forteller i dag om hvordan NAV i Skien har kastet seg på LP-karusellen. Vanligvis er dokumentasjon en forutsetning og et krav for at en statlig institusjon skal bruke penger på behandling av syke mennesker, men altså ikke her.

Når det gjelder Lightening Process og ME-pasienter er det tilstrekkelig med anektdotiske historiefortellinger i samme ånd som vekkelsesmøtehelbredelser. Hvorfor? Er det fordi halvparten av legestanden ikke spør etter forskning og dokumentasjon når det gjelder denne pasientgruppen, men er vel fornøyd med det de allerede tror? For dette er jo en innbilt sykdom? Eller? 

Og den beste behandlingen for innbilte sykdommer må vel være å innbilde seg at man ikke er syk. Og det er det man lærer på kursene til Lightening Process. Hvordan det går med disse pasientene i ettertid ser ut til å være ganske uvesentlig.

Legen (og ME-pasient) Maria Gjerpe har en meget vettug og oppegående blogg om ME og andre helsefenomener. Anbefales!

1 + 1 = 3... eller var det 5?

Kl. 18 den 22. juli ringte Utøya-morderen til politiet og sa følgende:

- Ja god dag, min navn er kommandør Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelse. Jeg er på Utøya for øyeblikket. Jeg ønsker å overgi meg.

Som vi alle vet tok det sin tid før politiet omsider ankom Utøya, og i følge Dagbladet skal drapsmannen først ha blitt forvirret, men

- Han ville bli tatt i live, men visste ikke om han skulle legge seg ned eller bevege seg sakte mot tjenestemennene som sto og siktet på ham.

"1 + 1... vanskelig det."

Og justisminister Storberget konkluderer: 

- Lite tilsier at han hadde til hensikt å overgi seg på de tidspunktene han ringte. Dette understøttes av at man i nødsamtaler umiddelbart etter første anmodning fra gjerningsmannen om å overgi seg, hører en hurtig skuddtakt.

Av drapsmannens erklæring om at han ønsket å overgi seg, trekker Storberget den slutningen at han ikke ville overgi seg.

I massemorderens såkalte "manifest" forsøker han å gi et bilde av seg selv som en helt, en martyr som gjerne ofrer livet for en "hellig" sak mens hele hans adferd viser en feig liten guttunge som ikke under noen omstendigheter tar sjanser når det gjelder egen sikkerhet.

Og denne myten er Storberget med på å bygge opp under. 

Kunnskap om verden?

Advokat Lippestad sier i følge Aftenbladet at 

- Vi mener det er på tide å oppheve medieforbudet nå. Det er viktig for ham å få kunnskap om det som skjer i verden.

Enig med Lippestad der. Men hvorfor tror advokaten at denne denne massemorderen plutselig kan få kunnkap om verden nå ved å få tilgang til medier?

Han skjønte jo ingenting av verden alle de årene han kunne velge og vrak i alt som eksisterte av informasjon. Men da navigerte han etter idéene til subparanoide ledestjerner som Peder "Fjordman" Jensen og Gisèle Littman og valgte bort faktakunnskaper. Så det er vel ikke for sterkt å si at kunnskaper og fakta ikke synes å ha opptatt ham nevnerverdig - verken når det gjelder verden eller sin fremstilling av seg selv.

Hva mener Lippestad kan ha skjedd med denne selverklærete geniale eneren i løpet av de månedene han har tilbrakt bak gitteret?

Ikke-rasismen, Frp og Afrika

Frps ikke-rasist Odd Beston i Hurum kommer med en sterk oppfordring på sin Facebook-side: 

- Kan IKKe forstå at det er noe problem å bli kvitt alle voldtektene i Oslo og NORGE... Det er jo bare å stoppe alle ved Norges grense og sende alle apekattene tilbake til afrika der de kan dyrke si JÆVLA fine kultur (som noen presterer å si). Det værste er jo at det finnes kvinner i Norge som syntes apekatter fra Afrika er såååååååå fine...

 Men han er ikke rasist, poengterer han. For det han egentlig mener er

- Når jeg skrev apekatter mente jeg at alle voldtektsmenn er apekatter, uansett opprinnelse. 

Så når en hvit soss fra Frogner voldtar ei jente må vi sende ham tilbake til Afrika slik at han kan dyrke sin JÆVLA fine kultur.

For noen år siden utpekte Frp Bjørnøya som soningssted for alle banditter og slabedasker. Men nå skal de sendes tilbake til Afrika. Hvilket naturligvis er helt i tråd med nyere forskning som viser at våre forfedre - selv de hviteste hvite av oss - utvandret fra Afrika for ca 70 tusen år siden.

Hvis dette er et eksempel på ikke-rasismen i Frp, lurer jeg på hva en Frp-er som har bitte små ganske vage rasistiske tendenser kunne tenkes å si.

ME/CFS: hva vitenskapen vet - og norske helsemyndigheter synes

Forskning og ME
19.10 kom meldingen om at to forskere i Bergen har lyktes i å behandle pasienter med sykdommen ME – kronisk utmattelsessyndrom – med et medikament som brukes i behandling av kreft og reumatisme. Medikamentet angriper bestemte B-lymfocytter, altså deler at et overaktivt immunsystem. Studien fyller alle krav til vitenskapelighet og dokumentasjon.

Lørdag 29.10 skriver forskning.no om doktorgradsarbeidet til Katrine Brække Norheim som handler om immunitet og utmattelse hos pasienter med den reumatiske sykdommen Sjøgrens syndrom. Studien viser så langt temmelig entydig at denne pasientgruppen, som også sliter med tretthet og utmattelse, kom seg betydelig etter å ha fått medisiner som dempet immunreaksjoner.

I medisinske kretser utenfor Norge har man i flere år regnet som sikkert at ME er en somatisk sykdom, noe som blant annet kommer til uttrykk i Verdens Helseorganisasjons diagnoselister (ICD-10). Men i Norge tror ca halvparten av legene at sykdommen er psykisk betinget. Og det samme mener tilsynelatende Helsedirektoratet.

Og da er visst det meste avgjort. 

Lillestrøm Helseklinikk
Det finnes ingen faktiske behandlingstilbud for ME i Norge foruten det som gis ved Lillestrøm Helseklinikk. Nå er klinikken innrapportert til helsetilsynet for sin bruk av antibiotika, og helsetilsynet vil foreta sine undersøkelser. Innrapporteringen kommer interessant nok fra andre leger, ikke fra noen av de mange pasientene som har vært der. At pasientene unisont refererer til svært god effekt av behandlingen, ser ikke ut til å bety noe for helsetilsynet.

Effekt som det etablerte medisinske samfunn ikke liker eller tror på - uavhengig av dokumentasjon - kalles vanligvis placebo.

I går, 01.11, sa assisterende helsedirektør til Bjørn Guldvåg til NRK Østlandssendingen at

”Vi kan ikke endre retningslinjene bare fordi en gruppe leger mener at de bør endres.” 

Han sier videre at retningslinjene ikke kan endres før man kommer med ny dokumentert kunnskap.

Altså: At pasientene rapporterer om klart bedret helsetilstand og bedret livskvalietet er bare noe disse pasientene mener - og har ingenting med erfaringer å gjøre. Og tilsvarende er erfaringene fra helseklinikkens etter hvert svært så kompetente leger ikke annet enn meninger. Men når nærmere 50 % av landets leger tror noe om ME er dette god medisin.

Det hører med til historien at Lillestrøm Helseklinikk har søkt om forskningsmidler for å skaffe den dokumentasjonene Guldvåg etterlyser – men har fått avslag.

Lightning Process og dokumentasjonskrav
Derimot bevilges det penger til Lightning Process, en kognitiv psykoterapeutisk behandlingsform som utmerker seg med sin komplette mangel på dokumentert effekt. Her er anekdoter tilstrekkelig. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg vært fristet til å tro at Helsedirektoratet forsøkte å undertrykke forskningsbaserte kunnskaper...

Det synes å være et kriterium for det offentlige helse-Norge ikke å la seg imponere av forskning, fakta og dokumentasjon. Derimot er det visst viktig å være på linje med hva flertallet av leger synes, mener og tror.

Den muslimske konspirasjonen Del II

Arabiske land
2011 må ha vært et usedvanlig dårlig år for de arabiske ledernes sammensvergelse med sikte på å til å overta Europa. For det må vel være lederne som står bak? Jeg kan vanskelig tenke meg at det er anonyme Abbud i basaren i Kairo, uten makt, nettverk og penger som har planlagt og iverksatt denne formidable konspirasjonen. Eller skomakeren Abdul fra Bagdad?

Så langt er det gamle lederskapet ute av Tunisia, Egypt og Libya. Det er opprør i Syria, Bahrain og Jemen, og store protestbevegelser i Algeri, Jordan, Marokko, Oman og Irak. Også i Libanon, Kuwait, Saudi-Arabia, Sudan og Vest-Sahara er det protester, om enn i mindre skala.

Rakner nå dette usynlige, men mektige islamske nettverket som konspirerer om å overta Europa?

Fra Iran-Irak-krigen

Fra 1980 – 88 pågikk det en ekstremt blodig krig mellom sjiamuslimske Iran og Irak der flertallet av innbyggerne er sunnier. Krigen kostet millioner mennesker livet.

Kan man forestille seg at for eksempel den iranske sjiamuslimske ayatollah Khomeini hadde hemmelige møter med Iraks leder, sunnimuslimen Saddam Hussein, om en hemmelig okkupasjon av Europa mens soldatene deres drepte hverandre på slagmarken?

Muslimsk innvandring
Jeg har også undret meg litt på hvordan disse lederne har båret seg ad med å iverksette denne hemmelige innvandringen av muslimer til Europa. Får sjiaen Ali fra Iran beskjed om å ta med seg kone og barn og reise til Norge, men utrykkelig ordre om at siden dette er en del av en hemmelig operasjon må igjen få kjennskap til at han er sendt hit? Og kanskje det samme gjelder sunnien Mohammad fra Egypt? Hvordan kan det ha seg at sunni og sjia, som har vært konkurrerende retninger siden år 667 plutselig har lagt sine kontroverser bak seg når det gjelder så skaffe seg verdensherredømme?

Mange av muslimene som kommer til Europa flykter fra forfølgelse. Men dette er vel også falske påstander som er del av den samme hemmelige sammensvergelsen...

De europeiske statsledernes svik
Konspirasjonen skal være en hemmelig overenskomst mellom araberstatenes muslimske ledere og de europeiske statslederne. Hvilke av de eurpeiske statsoverhodene er det som har gitt sin tilslutning til denne sinnrike planen om et fremtidig muslimsk Europa? Er det Tysklands forbundskansler, protestanten Angela Merkel? Er det Hellas´ gresk-ortodokse president Karolos Papoulias? Er det Norges statsminister, den tidligere Steinerskole-eleven Jens Stoltenberg?

Er det disse tre, pluss resten av Europas statsledere som alle sammen, i fullkommen enighet og total hemmelighet, har konvertert til islam og bestemt at Europa i fremtiden skal være islamsk?

Jeg bare undres....

Den muslimske konspirasjonen Del I

Det er to påstander som går igjen i den islamfiendtlige propagandaen. Den første er at Norge (Europa) er, eller er i ferd med å bli, okkupert av muslimer - ofte referert til i bestemt form (muslimene). Den andre er at det norske parlament (Stortinget) og regjering mangler legitimitet.

Islam 
Islam er en religion, faktisk verdens nest største, med 1,3 milliarder tilhengere, bare forbigått av kristendommen med sine 1,7 milliarder. På samme måte som når det gjelder kristendommen finner vi islams tilhengerne spredt over hele kloden. De fleste folkeslag, hudfarger og språk er representert.

Islam har vært splittet i to hovedretninger, sunni og sjia, helt siden slaget ved Siffin i år 667. Ca 80 – 90 % av muslimene tilhører sunni mens 5 - 10 % er sjia-muslimer, og innenfor disse er det rimeligvis uenighet om hvordan Koranen skal tolkes. I tillegg finnes en rekke mindre grupper mellom disse to hovedretningene. Mye av den muslimske volden skyldes friksjoner mellom de ulike grupperingene, hovedsakelig mellom sunni og sjia.

Muslimene altså ingen heterogen folkegruppe, for å si det forsiktig.

Gisèle Littman og forestillingen om Eurabia 

I 2005 ga den jødiske kvinnen Gisèle Littman ut boken Eurabia: The Euro-Arab Axis. Littman er bedre kjent under navnet Bat Ye´or og blir av sine tilhengere og beundrere referert til som ”historiker.” Sannheten er at hun mangler formell akademisk utdanning, noe hennes lettvinte omgang med historiske fakta vitner om.

I Norge er denne boken mest kjent for sin innflytelse på og som inspirasjonskilde for Peder ”Fjordman” Jensen og massemorderen fra regjeringskvartalet og Utøya.

Konspirasjonsteorier er forsøk på å forklare politiske eller historiske hendelser på bakgrunn av antatte sammensvergelser (konspirasjoner, komplott) som er i verksatt av hemmelige forbund av mektige personer. I følge disse teoriene er bestemte hendelser ikke hva de gir seg ut for å være, men resultater av bevisst planlegging og aktiviteter. Inkludert i konspirasjonsteoriene er vanligvis også påstander om et røykteppe av løgner, fortielser og desinformasjon som er konstruert for å føre allmennheten bak lyset.

Sions Vises Protokoller og Gisèle Littman

Littmans bok er en tilnærmet klassisk konspirasjonsteori som går ut på at det foreligger en hemmelig sammensvergelse mellom europeiske politikere og arabiske land om en islamifisering av Europa. Strategien skal være innvanding av muslimer til Europa samt økte barnefødsler blant Europas muslimer, noe som til sist skal gjøre ikke-muslimer i mindretall. For å understøtte disse påstandene manipuleres det friskt med statistikk.

I mellomkrigstiden ble boka Sions Vises Protokoller brukt som vitnesbyrd på at den internasjonale jødiske sammensvergelsen hadde til hensikt å overta makta i verden. At boka var et falsum er dokumentert etter alle kunstens regler, men fortsatt kan man se at den henvises til som ”bevis” i enkelte diskusjonsforaer. En tilsvarende rolle som viktigste sannhetsvitne for den muslimske planen om verdensherredømme har Littmans Eurabia: The Euro-Arab Axis fått i de islamofobe kretsene – selv om boka har fått tilsvarende slakt av fagfolk som Protokollene fikk.

Uten at dette imponerer de troende nevneverdig.

I det åpne samfunnet som de fleste av oss ønsker å bevare, bør opplagt galskap og irrasjonalitet møtes med argumenter og rasjonalitet. Men man kan jo undres over om det hjelper.

Legitimitet

Jeg har tidligere rettet søkelyset mot holdninger som går ut på at når og dersom den lovgivende forsamlingen vedtar lover man er uenige i, er dette ”dumme lover” som kan se bort fra.

Hvem bestemmer regjeringens legitimitet?
Spørsmålet blir naturligvis: hvem skal bestemme hvilke lover som til enhver tid er gjeldende lov? Hvem avgjør hva som er legitimt? Hvis den lovgivende forsamlingen i Norge, som er valgt av et folkeflertall, ikke har legitimitet til å gi lover, hvem har så denne legitimiteten?

I Morgenbladet kunne man lese i 1941:

Forordning av 31. Juli 1941.
Reichskommisar kan for det hele land eller for enkelte områder anordne den civile unntagelsestilstand… For vedkommende områder gjelder standrett. Gjenstand for standsrettslig forfølging er alle handlinger som forstyrrer eller truer den offentlige orden eller sikkerhet. Standretten idømmer dødsstraff eller livsvarig tukthus ikke under 10 år.

Dette er ”lover” og ”forordninger” gitt av en okkupasjonsmakt overfor en okkupert nasjon. Kongen og landets lovlige regjering hadde flyktet og befant seg i utlandet. Derfra forsøkte de å øve innvirkning på motstandskampen her i landet mens Quisling og hans marionettregjering løp Nazi-Tysklands ærend. Det er ganske opplagt at verken rikskommisær Terboven eller Quisling-regjeringen hadde noen form for legitimitet til å lave lover eller utstede dommer.

Alternativ til parlamentarismen?
Hvis man ikke aksepterer parlamentarismen som en legitim styreform, må man påta seg jobben med å foreslå en bedre – samt finne holdbare argumenter for denne nye styreformen. Hvis man derimot aksepterer parlamentarismen, er man faktisk nødt til å akseptere og anerkjenne parlamentet og de lovene og forordningene som blir vedtatt. Hvis man er uenige, står man fritt til å forsøke å påvirke eller forandre det – med demokratiske og parlamentariske midler. Det er i grunnen derfor vi har en haug forskjellige partier som forsøker å få oppslutning om sin politikk og sine synspunkter. Alternativt kan man naturligvis surmule og gi uttrykk for sin forurettelse hvor uuuuuurettferdig alt er på document.no og andre dertil egnede blogger.

Rettsoppgjør og rettferdighet

Norge
Allerede i 1902 ble sivil dødsstraff opphevet i Norge. Ved rettsoppgjøret etter krigen ble 92 805 personer siktet og 46 085 straffet. Av disse ble 17 000 dømt til fengsel, mens fikk 30 dødsdom.

I 1979 ble dødsstraff her i landet avskaffet også i krigstid.

Buchenwald - massedrap i "det godes" navn

Rettsoppgjøret var som kjent foranlediget av at et lite mindretall av den norske befolkningen sluttet seg til naziideologien og gikk i den tyske okkupasjonsmaktens tjeneste. Brev, avisinnlegg og andre skriftstykker fra okkupasjonstiden viser at mange av de norske nazistene mente seg å være det godes representanter i kampen mot mørkemaktene; den gangen var det ”bolsjevismen” og ”den internasjonale jødiske sammensvergelsen” som var de definerte onde.

Tyskland

Krigskirkegård

 Ved det internasjonale Nürnberg-tribunalet etter annen verdenskrig ble 11 av de fremste tyske nazistene dømt til døden. Flere at toppene hadde gjort seg utilgjengelig for straff ved å ta livet av seg. Dette var krigsforbrytere som var ansvarlige for anslagsvis 60 millioner døde, herunder den systematiske utryddelsen av 6 millioner jøder. Denne kolossale menneskeskapte katastrofen med sine ufattelige lidelser ligger ikke lenger tilbake i tid enn 60 år.

Utover dette internasjonale rettsoppgjøret skjedde det lite i Tyskland. Tyske ungdommer vokste opp uten særlige kunnskaper om de tyske krigsforbrytelsene. Flere beryktede torturister og Gestapo-offiserer skiftet etter krigen ganske enkelt uniform og gikk rett inn i politiet i det nye Vest-Tyskland. Tilsvarende skjedde også i DDR. Noen fikk sogar utmerkelse for lang og tro tjeneste der tiden som lojal nazistisk morder og torturist var tatt med.

Tyskland hadde tapt krigen, men mentaliteten var på mange måter den samme. I de senere år har ny-nazismen blomstret opp, både i Tyskland og resten av Europa.

Har vi virkelig ingenting lært?

Romania
I 1989 skjedde det en spontan oppstand mot det kommunistiske regimet til Nicolae Ceaușescu, og etter en summarisk parodi av en rettssak ble ekteparet Ceaușescu skutt. Tilsynelatende endret samfunnet seg og ble et demokrati, men da jeg besøkte Romania i 2003 var det et munnhell blant befolkningen at det eneste som hadde skjedd, var at nye banditter hadde flyttet inn i residensene til de gamle bandittene.

Romania gjennomførte aldri noe faktisk oppgjør med sin fortid. Nå, i 2011, er de gamle bandittene, som i sin tid klappet for Ceaușescu, tilbake i de formelle maktposisjonene sine igjen.

Sør-Afrika
Befolkningen i Sør-Afrika har gjennom mange års kolonisering og apartheid blitt sterkt brutalisert. Imidlertid ser det ut til at den såkalte Truth and Reconciliation Commission (”Sannhetskommisjonen”) til en viss grad har klart å bygge bro over motsetningene. Er det håp?

Jeg underes....

Libya
I en tidlig fase av krigen i Libya fant man levningene fra massakre som hadde skjedd under Kadaffi. Nå finner vi tilsvarende rester av mennesker som er myrdet av opprørerne.

Det er fristende å si med Jens Bjørneboe:

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

Den arabiske våren...

Vi har tidligere i denne bloggen uttrykt bekymring for utviklingen i Libya. Dagens artikkel i VG der det rapporteres om massemord på tilhengere av den tidligere diktatoren lover ikke godt for fremtiden.

I Tunisia har man nettopp avholdt landets første demokratiske valg. Det dreier seg om valg på grunnlovgivende forsamling, og det ser ut til at det moderate islamistiske partiet Ennahda kommer til å få 40 % av stemmene.

I Egypt sliter demokratiutviklingen. 28. november skal det være valg i landet, men opptøyene og drapene på landets kristne koptere, minner om tilstandene under regimet som nylig ble avsatt.

I Jemen og Syria er våren satt på vent....

Forfølgelsen av "Fjordman" Jensen

Utøya-morderens ideologiske forbilde

Peder "Fjordman" Jensen konkluderer i sitt innlegg i Aftenposten med at 

"... vi har fått et meningspoliti. Ønsker vi å ha et slikt samfunn?"

På vegne av et altomfattende "vi" er han bekymret for den samme rettsstaten som hans disippel fra regjeringskvartalet og Utøya ikke anerkjenner. Men for å svare på spørsmålet: Nei, Fjordman, de fleste av oss ønsker ikke det samfunnet som du og dine meningsfeller gjør.

Øyvind Strømmen karakteriserer meningene til Peder Jensen og hans meningsfeller på følgende måte:

- Dette handler ikke om ytringsfrihet, men er sjikane og injurierende opplysninger uten at det er dekning for dem. Dette handler heller ikke om å fostre en demokratisk debatt.

Dette er meninger som aldri er blitt sensurert bort, man kan kanskje si dessverre. Tvert imot har de hatefulle og lett paranoide ideene i mange år forpestet den åpne debatten og gjort en reell islamkritikk tilnærmet umulig. 

Peder "Fjordman" Jensen er blitt genierklært av sine beundrere og meningsfeller, og henvises til som lærd. Men denne geniale tenkeren er altså ikke i stand til å forstå at når han er en av de viktigste referansene i et manuskript som forsøker å legitimere massemord, blir han nødvendigvis en viktig person for politiets etterforskning. Så mye for "Fjordmans" genialitet...

Peder Jensen fremstiller seg som en forfulgt uskyldighet som ikke har gjort annet galt enn å komme med godt "dokumentert" muslimkritikk, og som forsøkes kneblet av "meningspolitiet". På mange måter minner han om Flat Jord-bevegelsen som hardnakket nekter for jorda er rund - på tross av all vitenskapelig dokumentasjon. Det er påvist hinsides enhver mulig tvil at forestillingen om en muslimsk maktovertakelse av verden ikke er annet enn en konspirasjonsteori uten forankring i virkeligheten. Men Peder Jensen fortsetter altså å mene at det ikke forholder seg slik. Det står ham naturligvis fritt.

Vi må ikke glemme at denne "lærde" mannen som nå sutrer over hvor slemme politiet har vært mot ham, har vært inspirator for massemord. Det er rimelig at politiet er interessert i hva som befinner seg på hans datamaskin, både av hensyn til alle de uskyldige drept, de etterlatte - og den store majoriteten av Norges befolkning.

At Peder "Fjordman" Jensen forestiller seg at det er sokkene hans de er interesserte i sier vel noe om hans veldige intellektuelle kapasitet.

ME

For noen dager siden kom meldingen om at to forskere fra Bergen muligens har løst gåten om ME, denne mystiske sykdommen som uttrykker seg gjennom blant annet kroniske influensasymptomer, utmattelse og smerter - og som rammer mange. Sykdommen ser ut til å skyldes svikt i immunsystemet, og er altså i slekt med sykdommer som raumatoid artritt, multippel sklerose og systemisk lupus erytematosus.

Somatisk lidelse

ME har  helt siden 1969 vært kategorisert som en nevrologisk lidelse i WHOs diagnosesystem (ICD8, nå i ICD10-G93.3 Posviral Fatigue Syndom). Dette diagnosesystemet (ICD-10) har det offisielle helse-Norge sluttet seg til. 

"Dumme diganoser"

Men på samme vis som Frp-ere mener seg å kunne velge bort "dumme lover" de ikke liker, er det en trend blant norske leger å velge bort diagnoser de ikke liker. På nevrologisk avdeling ved et av Norges største sykehus hang det i lang tid et oppslag om at ”ME er ingen nevrologisk sykdom,” altså et ganske annet standpunkt enn det Verdens Helseorganisasjon har.

”Nesten ingen fastleger bruker den riktige koden som Verdens helseorganisasjon opererer med. Derfor er dette et ganske uoversiktlig område når man jakter på data,” 

sier avdelingsdirektør Lisbeth Myhre i Helsedirektoratet. Når man velger bort diagnoser for bestemte sykdommer, er det plutselig ingen som har disse sykdommene lenger. Legeetikk og vitenskapelighet?

"Vondt i livet"

Mange norske leger har syntes, ment og trodd at dette dreier seg om psykiatri, på tross av at hos svært mange ME-pasienter er det blitt funnet klare biologiske markører på fysisk sykdom, blant annet skader i hjernens motoriske sentra. Men likevel dreier det seg for disse legene om ”vondt i livet.” Så mye for vitenskapeligheten... Og følgelig tilbys denne pasientgruppen psykoterapi; kognitiv terapi synes å være på moten i så henseende. 

Lillestrøm Helseklinikk har vært et av de få stedene som har gitt et faktisk (medisinsk) behandlingstilbud til ME-pasienter. Paradoksalt nok er det denne klinikken som nå er under gransking fra helsetilsynet, ikke de mange legene som foreslår hard trening og psykoterapi for mennesker som knapt nok klarer å holde seg våkne.

Psykoterapi mot kreft?

Hvis en lege hadde foreslått kognitiv terapi til pasienter som for eksempel lider av kreft eller multiple sklerose, ville legen sannsynligvis blitt rapportert til helsetilsynet for kvakksalveri. Men når det gjelder ME-pasientene har tradisjonen i det medisinske miljøet i Norge vært at legene kan gjøre nøyaktig hva de vil.