Nytale: hat-ideologi

Erling Skakkes leksikon service
 
- nytale (newspeak) – begrep introdusert av George Orwell i romanen ”1984” fra 1949.

Til nytale hører redefinering av ord som innebærer at nytale-ord uttrykker det motsatte av det de opprinnelig gjorde.

Eksempler:

krig = fred, slaveri = frihet, uvitenhet = styrke.

Et meget godt og interessant ord i denne kategorien er hat-ideologi, mye referert til i pressen i løpet av siste uke. For massemorderen fra regjeringskvartalet og Utøya er dette et viktig begrep som han bruker for å begrunne/legitimere sine drapshandlinger.

Anders Behring Breivik er som kjent selvutnevnt justitiarius (dommer) i en tempelridderorden han selv har dannet og der han både er militær kommandør og eneste medlem. I kraft av denne nasjonalt viktige (og naturligvis: legitime) posisjonen mener han å ha definisjonskraft over den allmenne virkelighetsforståelse og over språklig innhold, og følgelig rett til å felle dødsdommer/iverksette dødsstraff/ over alle som er uenige med ham eller som ikke skjønner hans bizarre forestillingsverden.

Et Norge i samsvar med denne mannens ideer og ønsker ville bli ganske tynt befolket. Hovedsakelig vil nasjonen bestå av drapsmannen selv, Peder "Fjordman" Jensen, Hege Storhaug, Christian Tybring-Gjedde - pluss de ganske få personene som skriver skjellsord i kommentarfeltet til Øyvind Strømmens artikler på nettet.

Så til dagens ord:

- hat-ideologi = tankeretninger som hevder at alle mennesker er likeverdige og bør ha like rettigheter. Ofte ironisk referert til som "politisk korrekte". Arbeiderpartiet og dets ungdomsforbund AUF er de fremste norske representanter for slik hat-ideologi og derfor den selvutnevnte tempelridderjustitiariusens naturlige og legitime mål.

Dette fører oss over til

- kjærlighets-ideologi = ukjent i drapsmannens vokabular, men påkrevet som språklig konstruksjon for å danne et nødvendig motsetningspar. Mens h. defineres gjennom altruistiske holdninger og handlinger, vil tilsvarende k. komme til uttrykk i terrorvirksomhet mot uskyldige mennesker.

Denne måten å forstå verden og språket på har noen konsekvenser:

- drap = kjærlighet. dvs jeg elsker, altså dreper jeg (med en hårfin parafrase over Descartes)

Ligningen virker selvfølgelig også andre veien:

- kjærlighet = drap, dvs jeg dreper, altså elsker jeg

Ved hjelp av denne logikken kan vi utvikle ytterligere noen begreper.

Drapsmannen anerkjenner ikke den norske rettsstaten. Ettersom denne staten - på tross av at den er basert på frie og demokratiske valg - er illegitim (stadig i følge den selvoppnevnte justitiarius), kan vi videre slutte oss til at

- demokrati = slaveri

og videre at

- legitimitet = det mandat enhver selvutnevnt justitiarius eller konspirasjonsteoretiker til envher tid gir seg selv

og at

- illegitim regjering = demokratisk regjering dannet på bakgrunn av folkeflertall

Noen som synes at Anders Behring Breivik og hans meningsfeller er vanskelige å begripe? For det meste dreier det seg om å snu opp ned på den forståelsen de aller fleste mennesker har av etiske og moralske verdier og av sentrale ord i språket - samt anerkjenne drapsmannens formidable storhet. Så kommer resten av seg selv. Sant nok blir det en underlig forskrudd verden, men det er et slikt univers disse menneskene bebor. Klart det er skremmende for dem.

Stadig vanskelig å forstå?

Da finnes et probat middel, utprøvd i tidsrommet 1939 - 45. Det kalles „Endlösung“ og det var nok dette som ble forsøkt påbegynt 22. juli.