1 + 1 = 3... eller var det 5?

Kl. 18 den 22. juli ringte Utøya-morderen til politiet og sa følgende:

- Ja god dag, min navn er kommandør Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelse. Jeg er på Utøya for øyeblikket. Jeg ønsker å overgi meg.

Som vi alle vet tok det sin tid før politiet omsider ankom Utøya, og i følge Dagbladet skal drapsmannen først ha blitt forvirret, men

- Han ville bli tatt i live, men visste ikke om han skulle legge seg ned eller bevege seg sakte mot tjenestemennene som sto og siktet på ham.

"1 + 1... vanskelig det."

Og justisminister Storberget konkluderer: 

- Lite tilsier at han hadde til hensikt å overgi seg på de tidspunktene han ringte. Dette understøttes av at man i nødsamtaler umiddelbart etter første anmodning fra gjerningsmannen om å overgi seg, hører en hurtig skuddtakt.

Av drapsmannens erklæring om at han ønsket å overgi seg, trekker Storberget den slutningen at han ikke ville overgi seg.

I massemorderens såkalte "manifest" forsøker han å gi et bilde av seg selv som en helt, en martyr som gjerne ofrer livet for en "hellig" sak mens hele hans adferd viser en feig liten guttunge som ikke under noen omstendigheter tar sjanser når det gjelder egen sikkerhet.

Og denne myten er Storberget med på å bygge opp under.