De norske pionerene er Jon Bing og Tor Åge Bringsværd som fortsatt er de viktigste forfatterne innen denne genren her i landet. Allerede i 1978 produserte NRKs filmavdeling miniserien ”Blindpassasjeren” som ble sendt i Detektimen. Manus? Bing & Bringsværd… naturligvis.
Noen filmer: Star Trek, Star Wars og Terminator.
Den amerikanske forfatteren Dean R. Koontz er en moderne eksponent for denne litteraturen. Han forener på genialt vis umulig fremtidsteknologi med spenning og konspiratoriske intriger. Nydelig!
Fantasi og virkelighet - viktig skille
Science fiction er fantasilitteratur. Alle vet det. På sitt beste kan man likevel være fristet til å lure på om er det egentlig ikke noe i dette her? Kan det være basert på faktiske hendelser? Hmmm? Da er det godt skrevet. Men science fiction-forfattere prøver aldri antyde at det de beskriver er sant eller virkelig. Det er ikke fakta, det er fiksjon, ofte brukt i samfunnskritisk øyemed.
I 1968 kom Erich von Dänikens første bok Chariots of the Gods? og med den introduseres den såkalte ”alternative arkeologien.” Däniken retolker arkeologiske, historiske og paleontologiske data slik at de passer inn i hans ideer om at jorden i tidligere tider har vært besøkt av astronauter, og at mennesket er resultater av disse utenomjordiskes manipulasjoner med vårt arvestoff. Artig lesing, hvis man betrakter det som det det er: suppe på en spiker og frodig fantasi.
Men mange trykker Däniken og hans etterfølgere til sitt bryst; det er de som egentlig har forstått hvordan alt henger sammen. Og vi er over i et område der grensene mellom realitet og fantasi viskes ut. Fiksjonene forandrer karakter og blir til verdensanskuelser og trossystemer.
Moderne fiksjoner
Science fiction-litteraturen ser ut til å ha tapt terreng og er blitt erstattet av andre, tilsvarende fantasiprodukter, men med den store forskjellen at den nye fantasigenren gir seg ut for å være noe annet enn det den faktisk er. Kjernen i denne nye litteraturen representerer tilsvarende fantastiske verdensbilder som klassisk science fiction, men innpakningen foregir nå at det dreier seg om virkelighet.
Dan Browns roman Da Vinci-koden er et godt eksempel på dette. Romanen hevder å bygge på historiske fakta som den katolske kirke bevisst har undertrykket og holdt skjult – og dermed er vi midt inne i en etter hvert svært så velkjent verden av sammensvergelser, maktmisbruk og konspirasjoner. Gårdagens science fiction ga seg aldri ut for å være noe annet enn det den var. Men det gjør mange av dagens fantasiprodukter.
Ondsinnet fordreininger av virkeligheten
Den norske websiden Nyhetsspeilet er et fabelaktig eksempel pådette. Her kokes new ages, religion, ufo-historier, dommedagsprofetier – og naturligvis, politiske konspirasjoner – sammen til en ganske uspiselig lapskaus.
Vi får blant annet vite at det var Mossad og Malterserordenen som sto bak 11. september-angrepet. Vi blir også opplyst om at i 1943-44 – altså midt under annen verdenskrig, mens nazistenes massakrerte jøder over hele Europa og kremasjonsovnene i Auschwitz var rødglødende –
”hadde de som tok makten i Norge tilsluttet seg den internasjonale sionismen, via vår ‘regjering’ i London. De solgte vårt land til sionismens sak…”Dette er dyktig gjort. Og svært ondsinnet. På en umerkelig, indirekte og inneforstått måte klarer artikkelforfatteren å fordreie historiske fakta slik at ofrene bytter plass med forbryterne.
”De som tok makten i Norge” var faktisk de tyske nazi-okkupantene som angrep Norge i 1940 og styrte gjennom Quislings stråregjering, men formuleringen fremstiller Nygaardsvold-regjeringen, som ble lovlig valgt i 1935 og som måtte flykte fra okkupantene, som landssvikere. Mens hele verden kjempet en desperat forsvarskamp mot den internasjonale fascismen og Europas jøder ble myrdet, var det – stadig i følge samme artikkelforfatter - ”sionistene” (det vil si jødene) som i all hemmelighet drev og skaffet seg verdensherredømme og som styrte Norge gjennom vår eksilregjering i London. Fra konsentrasjonsleirene?
Dette er noen aldeles ubegripelig ulogiske og tøvete påstander. Dessverre finnes det folk som lar seg forføre av tullpratet.
Blant populære konspirasjonsteorier innehar Eurabia-fantasiene til Gisèle Littman (kjent under pseudonymet Bat Ye'or) en særstilling. Hennes norske disippel, høyreekstremisten Peder ”Fjordman” Jensen var en av de viktigste inspirasjonskildene til massemorderen fra 22. juli.
”Spennende” konspirasjonsteorier er ikke lenger underholdende.
Å opprettholde skillet mellom fantasi og virkelighet er viktig, men det finnes mennesker som har politiske interesser i å utydeliggjøre dette skillet.
Når denne grensen utviskes kan resultatet bli dødelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar