tirsdag 29. november 2011

Kneblet

Ytringsfriheten settes høyt her i landet. Den går foran alt, foran respekt for andre, foran alminnelig folkeskikk. Og alle har krav på å få si det de mener, helt uavhengig om det de har å si har noen som helst verdi eller er et vettig innspill i en pågående debatt. Alle har også krav på å bli hørt. Egentlig har de - eller burde ha - krav på å få betalt for å ytre seg. Om noen har behov for eller ønske om å lese disse ytringene er uvesentlig.

Annonsører som misliker innholdet i en blogg eller bloggportal og derfor ikke lenger ønsker å annonsere, knebler bloggeren og fratar vedkommende de demokratiske rettighetene til å ytre seg - til å ytre seg helt fritt uten noen form for meningssensur fra disse motbydelig politiske korrekte folkene.

For det må det være lov å si; at folk er motbydelige, at de er APER, idioter, quislinger og landsforrædere, og at de burde skytes eller drepes på andre måter - noe som ofte poengteres i nettavisenes kommentarfelt.

Sensuren er så total at Frps representanter er nødt til å bruke landets fremste talerstol, Stortinget, for å fortelle hele landet via tv, radio og aviser at de ikke slipper til med meningene sine. De er kneblet, sensurert, hele høyresiden i norsk politikk er kneblet. Det neste blir vel at Bruce Bawer blir nektet å kalle ofrene fra Utøya quislinger.

Hvordan skal det gå med dette skakk-kjørte udemokratiske sosialdemokratisk politisk korrekte landet når folk ikke får slippe til med meningene sine....

fredag 25. november 2011

Ofre og offerroller

Etter at mange av Arbeiderpartiets unge medlemmer ble myrdet den 22. juli har altså Arbeidetpartiet nå - i følge Frps Per Sandberg - funnet det for godt å spille offer. Vi legger merke til at Arbeiderpartiet ikke er offer, men partiet spiller en offerrolle, dvs. at de har påtatt seg en rolle på linje med det enhver skuespiller gjør.

Man kan selvfølgelig undres over hva som skal til for å være et offer når drap ikke er tilstrekkelig. Kan det være andre kriterier?

Naturligvis!

Enhver velbegrunnet kritikk av Frp er et kriterium på at Frp er offer - for hva det nå måtte være...

Å påpeke at Frp har vært medvirkende til å skape et betent og hatefullt politisk klima der tvilsomme holdninger og ytringer (husker noen Siv Jensens uttrykk snikislamisering?) ansees som akseptable og legitime, gjør Frp til et offer.

Når man gjør folk oppmerksomme på at Frp har et ansvar for den politiske situasjonen der en terrorist som ABB har kunnet utvikle seg, er det Frp som er offer.

Frp har i alle år vært fabelaktig til å fremstille seg som offer i alle mulig situasjoner. Når Arbeiderpartiets ungdommer blir myrdet, er det fortsatt Frp som er offer.

Man kan ikke gjøre annet enn bøye seg i dyp beundring for denne evnen til å snu opp ned på faktiske forhold.

For å si det med Darwin P. Erlandsen i Dusteforbundet:

Tiltredes!!!








onsdag 23. november 2011

Politikk, legitimitet, demokrati - og terror

Først skal vi se litt på betydningen av noen ord som blir  hyppig benyttet i dagens politiske debatter. Deretter skal vi bruke ordene... 

Autoritet
Autoritet (latin: auctoritas) opprinnelig betydning: innflytelse, ansvarlighet, tittel, eierskap eller rett til å godkjenne eller tillate.

Demokrati 
Demokrati (gresk: demos, folk og kratos, makt), politisk styreform basert på folkeflertall, ”folkestyre.” I moderne tid refererer dette vanligvis til parlamentariske styreformer som eksisterer i de fleste vestlige land, selv om det også finnes demokratier som ikke er parlamentariske (for eksempel Sveits og USA). Til de demokratiske rettighetene hører politisk frihet, likestilling, ytringsfrihet og eiendomsrett.

Legal 
Legal (latin: legalis, som igjen er avledet av lex: lov, bevegelse, lovforslag, ord), refererer til det som angår loven, lovlighet.
Legalitet dreier seg om lover eller regler som er fastsatt i samsvar med bestemte prosesser. Legalitet er et juridisk begrep. Hvorvidt noe er ”legalt” eller ikke er forankret i gjeldende lovverk og i juridisk presedens.

Legitim 
Legitimitet (latin: legitimus), opprinnelig betydning: riktig, korrekt, passende eller lovlig.
Legitimitet har å gjøre med autoritet og med grunnlaget for politisk makt, altså med hvilken rett og autoritet en regjering regjerer.

Parlamentarisme
Parlamentarisme (fransk: parler), tale, snakke.
Parlamentet – eller nasjonalforsamlingen – er et lands lovgivende forsamling og danner basis for den politiske maktutøvelse (regjering). Folket stemmer normalt sine representanter inn i parlamentet etter bestemte regler, og med utgangspunkt i disse representantene dannes en regjering.

Vanligvis er parlamentet etablert gjennom demokratiske valg, men det er mulig å forestille seg en nasjonalforsamling som ikke er folkevalgt, men som likevel danner regjering.

Legitimitet i et demokrati 
Det som gir legitimitet og autoritet til regjeringen i et moderne demokratisk land er at lovgivende myndighet, parlamentet - det vil i Norge si Stortinget – er demokratisk valgt og at den utøvende makt (regjeringen) utgår fra parlamentet. Regjeringen har fått mandat – rett – til å regjere fra et folkeflertall.

Videre må ”myndighetsutøvelsen være i samsvar med de prosedyrer og begrensninger som er nedfelt i grunnloven” (Føllesdal 2004). Det er også av betydning at befolkningen aksepterer myndighetenes maktutøvelse og at jussen gjenspeiler befolkningens rettsfølelse. I en rettsstat er det krav til likhet og likeverdighet, og alle – også lovgivere (stortingsvalgte) – er underlagt samme lovverk.

Annen verdenskrig - dagens Norge
Under annen verdenskrig var Norge okkupert av Nazi-Tyskland og landets befolkning underlagt okkupantenes lover. Det hersker alminnelig enighet om at okkupantenes lover og deres regjering (Quisling) manglet mandat – at de ikke hadde legitimitet. Landets legitime regjering hadde flyktet til London og forsøkte å styre motstandskampen derfra. Ettersom nazistenes lover, regjering og politimyndighet manglet legitimitet, var landets befolkning ikke forpliktet på disse lovene. Tvert i mot ble man oppfordret til å bekjempe okkupantene – av den legitime norske eksilregjering.

Vel 60 år etter krigen leser vi på Nyhetsspeilet – et norsk nettsted som tilsynelatende har som mål å gjengi eller produsere mest mulig virkelighetsfjerne ideer – at London-regjeringen samarbeidet med sionistene om jødisk verdensherredømme. I 1943-44. Mens Europas jøder ble forfulgt, myrdet og kremert. Folkene bak det såkalte Nyhetsspeilet lar seg verken skremme eller sjenere av fakta. Det skal de ha.

I forbindelse med denne famøse artikkelen henviser de samtidig til Norges eksilregjering som ”regjering.” Anførselstegnene skal vel antyde at regjeringen ikke var Norges legitime regjering, hvilket ikke kan tolkes på annen måte enn at Nyhetsspeilet regner Quisling-regjeringen for å være den legitime regjeringen under krigen. Dette plasserer nettstedet der det hører hjemme politisk og bør være et varsku til alle de som synes det de skriver er artig underholdning.

AntiJihad og legitimiten
Bloggen AntiJihad er også ute på lignende galeier, men forsøker å bruke det som skjedde under krigen som argument for ”væpnet motstand” mot dagens Storting og regjering fordi
”Lovene som Stortinget vedtar er heller ikke legitime. Hvis myndighetene ikke er legitime er det imidlertid noe annet som blir legitimt. ” 
Vi legger merke til at bloggeren ”slår fast” at lovene ikke er legitime. Hvorfor er de ikke det? Jo da, det illustreres…
”Det kan best illustreres ved å skru tiden tilbake til 1942 – 43. Da ble en norsk motstandsgruppe rullet opp i Majavatn i Nordland fylke.” 
Hvor ble det av forklaringen på at Stortingets lover ikke lenger er legitime? Forsvant visst i all illustrasjonen… Det refereres videre til at motstandsgruppen, som hadde sitt mandat fra Norges lovlige eksilregjering, drepte representanter for en væpnet okkupasjonsmakt:
”Folk fra det lokale lensmannskontoret deltok sammen med tyskerne i jakten på de norske motstandsfolkene som skjøt og drepte en lensmann og en lensmannsbetjent. Få, om noen, vil vel i dag stille spørsmålstegn ved deres rett til å skyte norske lensmannsfolk når disse gikk et illegitimt regime sitt ærend. ” 
Og AntiJihad fortsetter med en konklusjon og en oppfordring: 
”- tjener norsk politi i dag et illegitimt regime må det være like legitimt for dagens motstandsfolk å skyte dem som det var for norske motstandsfolk å skyte lensmannsfolk ved Majavatn i 1942, vel og merke når de håndhever grunnlovstridige lover som tjener de fremmede okkupantenes interesser.” (Dette ble skrevet 18. juli 2011. Den 22. juli - 4 dager senere - fulgte en "motstandsmann" oppfordingen og slo til...)
Men jeg er for såvidt enig i argumentene i siste sitat: det ville være korrekt å skyte på politiet dersom politiet handler på oppdrag fra en illegitim regjering - for motstandsfolkene under krigen handlet på mandat fra Norges lovlige regjering i eksil. Men hva er det som gjør at dagens Storting og dagens regjering ikke er legitim? Er det fordi en eller annen fjordman eller breivik etter å ha spilt krigsspill på nettet i noen år finner ut at slik er det?

Og hvis Storting og regjering ikke er landets legitime myndigheter: hvem og hvor er disse myndighetene da? Hvordan oppnås legitimitet? Ved at en noksagt sitter på gutterommet sitt og utnevner seg selv til "dommer" i en "ridderorden" han selv har funnet opp? Og deretter gir seg til å drepe barn og ungdommer fordi han synes at han er i krig med dem?
Utøya - etter legal motstandsoffensiv?

Er det slik at vårt parlament (Stortinget) og regjeringen faktisk henter sin legitimitet fra de menneskene som har gjort bruk av sin alminnelige stemmerett og gitt dem sitt mandat til å regjere? Med andre ord slik vi har det i dag?

Ønsker vi fortsatt et demokratisk Norge med en regjering basert på folkeflertallet - eller vil vi ha en fascistisk stat ledet av fjordmenn, breiviker og selvutnevnte dommere og riddere? 

tirsdag 22. november 2011

Hvor skal vi sende voldtektsforbryterne?

Siv Jensen har nettopp kommet med et spenstig og tankevekkende forslag om hva "vi" skal gjøre med utlendinger som begår voldtekt.

I forlengelsen av dette dukker følgede tanke opp - nærmest helt av seg selv: Hvor skal vi sende Frp-tillitsmenn som begår voldtekt eller andre sedelighetsforbrytelser?

Frp har tidligere fremmet forslag om kjemisk kastrering av pedofile og Trond Birkeland ønsket i sin tid kastrering også av andre seksualforbrytere...

Ved nærmere ettertanke har dette forslaget kanskje noe for seg?

Eller?

lørdag 19. november 2011

Stigen som manglet

Det var fullmåne. Landskapet lå badet i et gult halvlys som visket ut alle harde konturer. Han stoppet og gransket huset. Nei. Stigen var ikke der. Naturligvis var den ikke der. Den var aldri der. Og vinduet hennes var mørkt. Eller…. var det ikke et lite lys som sivet ut gjennom den smale glipen mellom gardinene? En anelse av bevegelse inne i rommet?

Han knep øynene halvveis sammen og fokuserte på vinduet. Nei. Ingenting rørte seg. Hvorfor i himmelens navn hadde hun valgt så flortynne gardiner til et soveromsvindu?

Hå! 

Han lo litt for seg selv der han sto og småhutret i høstkulden.

Jo da, han skjønte det nok. Han visste det. Selvfølgelig gjorde han det. Han skjønte alt, alt sammen. Fraværet av bevegelse bak gardinene overbeviste ham om at hun sto der inne og så på ham. Og fraværet av stigen opp mot husveggen formelig ropte mot ham… Det lukkete vinduet… Jo da, alt stemte. Det stemte perfekt.


torsdag 17. november 2011

Nytale: hat-ideologi

Erling Skakkes leksikon service
 
- nytale (newspeak) – begrep introdusert av George Orwell i romanen ”1984” fra 1949.

Til nytale hører redefinering av ord som innebærer at nytale-ord uttrykker det motsatte av det de opprinnelig gjorde.

Eksempler:

krig = fred, slaveri = frihet, uvitenhet = styrke.

Et meget godt og interessant ord i denne kategorien er hat-ideologi, mye referert til i pressen i løpet av siste uke. For massemorderen fra regjeringskvartalet og Utøya er dette et viktig begrep som han bruker for å begrunne/legitimere sine drapshandlinger.

Anders Behring Breivik er som kjent selvutnevnt justitiarius (dommer) i en tempelridderorden han selv har dannet og der han både er militær kommandør og eneste medlem. I kraft av denne nasjonalt viktige (og naturligvis: legitime) posisjonen mener han å ha definisjonskraft over den allmenne virkelighetsforståelse og over språklig innhold, og følgelig rett til å felle dødsdommer/iverksette dødsstraff/ over alle som er uenige med ham eller som ikke skjønner hans bizarre forestillingsverden.

Et Norge i samsvar med denne mannens ideer og ønsker ville bli ganske tynt befolket. Hovedsakelig vil nasjonen bestå av drapsmannen selv, Peder "Fjordman" Jensen, Hege Storhaug, Christian Tybring-Gjedde - pluss de ganske få personene som skriver skjellsord i kommentarfeltet til Øyvind Strømmens artikler på nettet.

Så til dagens ord:

- hat-ideologi = tankeretninger som hevder at alle mennesker er likeverdige og bør ha like rettigheter. Ofte ironisk referert til som "politisk korrekte". Arbeiderpartiet og dets ungdomsforbund AUF er de fremste norske representanter for slik hat-ideologi og derfor den selvutnevnte tempelridderjustitiariusens naturlige og legitime mål.

Dette fører oss over til

- kjærlighets-ideologi = ukjent i drapsmannens vokabular, men påkrevet som språklig konstruksjon for å danne et nødvendig motsetningspar. Mens h. defineres gjennom altruistiske holdninger og handlinger, vil tilsvarende k. komme til uttrykk i terrorvirksomhet mot uskyldige mennesker.

Denne måten å forstå verden og språket på har noen konsekvenser:

- drap = kjærlighet. dvs jeg elsker, altså dreper jeg (med en hårfin parafrase over Descartes)

Ligningen virker selvfølgelig også andre veien:

- kjærlighet = drap, dvs jeg dreper, altså elsker jeg

Ved hjelp av denne logikken kan vi utvikle ytterligere noen begreper.

Drapsmannen anerkjenner ikke den norske rettsstaten. Ettersom denne staten - på tross av at den er basert på frie og demokratiske valg - er illegitim (stadig i følge den selvoppnevnte justitiarius), kan vi videre slutte oss til at

- demokrati = slaveri

og videre at

- legitimitet = det mandat enhver selvutnevnt justitiarius eller konspirasjonsteoretiker til envher tid gir seg selv

og at

- illegitim regjering = demokratisk regjering dannet på bakgrunn av folkeflertall

Noen som synes at Anders Behring Breivik og hans meningsfeller er vanskelige å begripe? For det meste dreier det seg om å snu opp ned på den forståelsen de aller fleste mennesker har av etiske og moralske verdier og av sentrale ord i språket - samt anerkjenne drapsmannens formidable storhet. Så kommer resten av seg selv. Sant nok blir det en underlig forskrudd verden, men det er et slikt univers disse menneskene bebor. Klart det er skremmende for dem.

Stadig vanskelig å forstå?

Da finnes et probat middel, utprøvd i tidsrommet 1939 - 45. Det kalles „Endlösung“ og det var nok dette som ble forsøkt påbegynt 22. juli.

onsdag 16. november 2011

- ligner ikke Mefisto likevel...

Etter det første åpne fengslingsmøtet for massemorderen fra Utøya kom det mange reaksjoner som kan sammenfattes i følgende forbausete utsagn: Men han lignet jo ikke Mefisto likevel…? En pen og pyntelig vestkantgutt med vannkjemmet hår, velpleid kinnskjegg og mørk dress som sitter og fingrer med mansjettknappene sine….

Bildet av den høflige velkledde unge mannen bryter med alle våre stereotypier om hvordan en ond drapsmann ser ut. Men drapsmenn er ofte verken skumle av utseende eller uflidde.

Den amerikanske seriemorderen Ted Bundy som ble henrettet i 1989 for drap på 28 kvinner, hadde et utseende og en dannelse som gjorde at han ble beskrevet som ”enhver svigermors drøm”. Sannsynligvis var det faktiske antallet mennesker han hadde myrdet 36, men han blir jo en ren smågutt sammenlignet med ”vår egen” drapsmann.

Anders Behring Breivik har nok skaffet seg en plass i historiebøkene, om enn ikke på den måten han har forestilt seg.  Han er sannsynligvis den verste massemorderen i moderne tid. Noe av en verdensrekord. Ikke rart han ser stolt ut når han ankommer rettssalen…

Det lille stive halvsmilet hans er også blitt hyppig kommentert. Er det uttrykk for usikkerhet? Er det nedlatende? Det vi helt sikkert vet er at denne ekstremt selvopptatte unge mannen har pyntet på fjeset sitt og forsøkt å gjøre seg vakrere ved hjelp av plastiske operasjoner. Da blir man gjerne litt stiv i trynet - om ikke av andre grunner.

En av Utøya-overlevende, Torunn Kanutte Husvik, sier til Klassekampen at forrige gang så hun bare beina og våpenet hans. Da var han stor og farlig. Denne gangen, i Tinghuset, var han ubevæpnet, og hun så bare
”- en svak, utilpass mann.”
En annen av ungdommene, Hermann Holmøy Heggertveit, sa:
"Når jeg ser ham nå innser jeg hvor liten og patetisk han er".
Og dette er nok bra i samsvar med virkeligheten. Når man tar fra ham våpnene, er han ikke lenger noen farlig, stor og sterk "tempelridder" og "militær kommandør", men en ynkelig gutt med forkvaklet fantasi som sutrer over såret han har fått på en finger.

I løpet av 110 timers avhør har drapsmannen ikke vist følelser, verken gråt eller latter. Men at han kan more seg, vet vi også. Mens han bekjempet hatideologi jublet, hoiet og lo han seiersikkert - og skjøt ubevæpnete samfunnsengasjerte barn og ungdommer. Dette gjorde han for å beskytte Norges – og Europas – befolkning mot hatefull ”multikulturalisme”.

Måtte Gud – måtte alle tenkbare guder – beskytte oss mot disse gode og velmenende menneskenes kjærlige beskyttelse...

mandag 14. november 2011

Liker du science fiction?

Science fiction er en uensartet litterær genre der alternative virkeligheter og fremtidsvisjoner kombineres med fantasier om avansert teknologi, og der handlingen ofte utspiller seg i verdensrommet eller i fremtiden. Mary Shellys roman om Frankenstein regnes som en forløper for denne litteraturen, andre tidlige navn er Edgar Allan Poe, H. G. Wells og Jules Verne. Blant senere sentrale forfattere finner vi Brian Aldiss, Arthur C. Clark og Isaac Asimov, for å nevne noen.

De norske pionerene er Jon Bing og Tor Åge Bringsværd som fortsatt er de viktigste forfatterne innen denne genren her i landet. Allerede i 1978 produserte NRKs filmavdeling miniserien ”Blindpassasjeren” som ble sendt i Detektimen. Manus? Bing & Bringsværd… naturligvis.

Noen filmer: Star Trek, Star Wars og Terminator.

Den amerikanske forfatteren Dean R. Koontz er en moderne eksponent for denne litteraturen. Han forener på genialt vis umulig fremtidsteknologi med spenning og konspiratoriske intriger. Nydelig!

Fantasi og virkelighet - viktig skille
Science fiction er fantasilitteratur. Alle vet det. På sitt beste kan man likevel være fristet til å lure på om er det egentlig ikke noe i dette her? Kan det være basert på faktiske hendelser? Hmmm? Da er det godt skrevet. Men science fiction-forfattere prøver aldri antyde at det de beskriver er sant eller virkelig. Det er ikke fakta, det er fiksjon, ofte brukt i samfunnskritisk øyemed.

I 1968 kom Erich von Dänikens første bok Chariots of the Gods? og med den introduseres den såkalte ”alternative arkeologien.” Däniken retolker arkeologiske, historiske og paleontologiske data slik at de passer inn i hans ideer om at jorden i tidligere tider har vært besøkt av astronauter, og at mennesket er resultater av disse utenomjordiskes manipulasjoner med vårt arvestoff. Artig lesing, hvis man betrakter det som det det er: suppe på en spiker og frodig fantasi.

Men mange trykker Däniken og hans etterfølgere til sitt bryst; det er de som egentlig har forstått hvordan alt henger sammen. Og vi er over i et område der grensene mellom realitet og fantasi viskes ut. Fiksjonene forandrer karakter og blir til verdensanskuelser og trossystemer.

fredag 11. november 2011

Innbilt behandling mot innbilt sykdom?

Vekkelsesmøter
I etterkant av religiøse vekkelsesmøter er det vanlig at det rapporteres om mirakuløse spontanhelbredelser; mennesker som kaster krykker, invalide som reiser seg fra rullestoler. Underlig nok sender verken NAV eller den norske legestanden kroniske pasienter til slike happeninger.

Lightening Process
Derimot støtter det offentlige helse-Norge aktivt opp om Lightening Process (LP) som er en moderne strømlinjeformet versjon av denne gamle tradisjonen. Og som for gamle dagers vekkelsespredikanter er LP en pengemaskin.

Tenk deg frisk
På LP-kursene blir man instruert om å tenke/fortelle/innbilde seg selv og omgivelsene at man ikke har ME (myalgisk encephalopati, cronic fatigue – kronisk utmattelse), at man altså er frisk!

Symptomer som smerter, kvalme, diarre, tretthet og utmattelse skal overstyres med tankekraft, tenkes bort. Man blir videre instruert om å fortelle sin solskinnshistorie om hvor frisk man er blitt umiddelbart etter at man har gjennomgått kurset – i etterkant av disse kostbare vekkelsesmøtene som blir betalt av det offentlige.

Men dessverre: på samme vis som de invalide som reiser seg fra rullestolene etter vekkelsesmøtene etter kort tid er tilbake i rullestolene igjen, er ME-pasientene tilbake i senga ikke lenge etter at LP-kurset er gjennomført – vanligvis i dårligere forfatning enn noensinne. Men da er allerede historien fortalt, avisene har hyllet denne fabelaktige og mirakuløse behandlingsmetoden - og journalisten har fått sitt scoop.

NAV, offentlige midler og dokumentasjonskrav
TA forteller i dag om hvordan NAV i Skien har kastet seg på LP-karusellen. Vanligvis er dokumentasjon en forutsetning og et krav for at en statlig institusjon skal bruke penger på behandling av syke mennesker, men altså ikke her.

Når det gjelder Lightening Process og ME-pasienter er det tilstrekkelig med anektdotiske historiefortellinger i samme ånd som vekkelsesmøtehelbredelser. Hvorfor? Er det fordi halvparten av legestanden ikke spør etter forskning og dokumentasjon når det gjelder denne pasientgruppen, men er vel fornøyd med det de allerede tror? For dette er jo en innbilt sykdom? Eller? 

Og den beste behandlingen for innbilte sykdommer må vel være å innbilde seg at man ikke er syk. Og det er det man lærer på kursene til Lightening Process. Hvordan det går med disse pasientene i ettertid ser ut til å være ganske uvesentlig.

Legen (og ME-pasient) Maria Gjerpe har en meget vettug og oppegående blogg om ME og andre helsefenomener. Anbefales!

torsdag 10. november 2011

1 + 1 = 3... eller var det 5?

Kl. 18 den 22. juli ringte Utøya-morderen til politiet og sa følgende:
- Ja god dag, min navn er kommandør Anders Behring Breivik i den norske antikommunistiske motstandsbevegelse. Jeg er på Utøya for øyeblikket. Jeg ønsker å overgi meg.
Som vi alle vet tok det sin tid før politiet omsider ankom Utøya, og i følge Dagbladet skal drapsmannen først ha blitt forvirret, men
- Han ville bli tatt i live, men visste ikke om han skulle legge seg ned eller bevege seg sakte mot tjenestemennene som sto og siktet på ham.
"1 + 1... vanskelig det."
Og justisminister Storberget konkluderer

- Lite tilsier at han hadde til hensikt å overgi seg på de tidspunktene han ringte. Dette understøttes av at man i nødsamtaler umiddelbart etter første anmodning fra gjerningsmannen om å overgi seg, hører en hurtig skuddtakt.
Av drapsmannens erklæring om at han ønsket å overgi seg, trekker Storberget den slutningen at han ikke ville overgi seg.

I massemorderens såkalte "manifest" forsøker han å gi et bilde av seg selv som en helt, en martyr som gjerne ofrer livet for en "hellig" sak mens hele hans adferd viser en feig liten guttunge som ikke under noen omstendigheter tar sjanser når det gjelder egen sikkerhet.

Og denne myten er Storberget med på å bygge opp under. 

onsdag 9. november 2011

Kunnskap om verden?

Advokat Lippestad sier i følge Aftenbladet at 
- Vi mener det er på tide å oppheve medieforbudet nå. Det er viktig for ham å få kunnskap om det som skjer i verden.
Enig med Lippestad der. Men hvorfor tror advokaten at denne denne massemorderen plutselig kan få kunnkap om verden ved å få tilgang til medier?

Han skjønte jo ingenting av verden alle de årene han kunne velge og vrak i alt som eksisterte av informasjon. Men da navigerte han etter idéene til subparanoide ledestjerner som Peder "Fjordman" Jensen og Gisèle Littman og valgte bort faktakunnskaper. Så det er vel ikke for sterkt å si at kunnskaper og fakta ikke synes å ha opptatt ham nevnerverdig - verken når det gjelder verden eller sin fremstilling av seg selv.

Hva mener Lippestad kan ha skjedd med denne selverklærete geniale eneren i løpet av de månedene han har tilbrakt bak gitteret?

tirsdag 8. november 2011

Ikke-rasismen, Frp og Afrika

Frps ikke-rasist Odd Beston i Hurum kommer med en sterk oppfordring på sin Facebook-side: 
- Kan IKKe forstå at det er noe problem å bli kvitt alle voldtektene i Oslo og NORGE... Det er jo bare å stoppe alle ved Norges grense og sende alle apekattene tilbake til afrika der de kan dyrke si JÆVLA fine kultur (som noen presterer å si). Det værste er jo at det finnes kvinner i Norge som syntes apekatter fra Afrika er såååååååå fine...
 Men han er ikke rasist, poengterer han. For det han egentlig mener er
- Når jeg skrev apekatter mente jeg at alle voldtektsmenn er apekatter, uansett opprinnelse. 
Så når en hvit soss fra Frogner voldtar ei jente må vi sende ham tilbake til Afrika slik at han kan dyrke sin JÆVLA fine kultur.

For noen år siden utpekte Frp Bjørnøya som soningssted for alle banditter og slabedasker. Men nå skal de sendes tilbake til Afrika. Hvilket naturligvis er helt i tråd med nyere forskning som viser at våre forfedre - selv de hviteste hvite av oss - utvandret fra Afrika for ca 70 tusen år siden.

Hvis dette er et eksempel på ikke-rasismen i Frp, lurer jeg på hva en Frp-er som har bitte små ganske vage rasistiske tendenser kunne tenkes å si.

onsdag 2. november 2011

ME/CFS: hva vitenskapen vet - og norske helsemyndigheter synes

Forskning og ME
19.10 kom meldingen om at to forskere i Bergen har lyktes i å behandle pasienter med sykdommen ME – kronisk utmattelsessyndrom – med et medikament som brukes i behandling av kreft og reumatisme. Medikamentet angriper bestemte B-lymfocytter, altså deler at et overaktivt immunsystem. Studien fyller alle krav til vitenskapelighet og dokumentasjon.

Lørdag 29.10 skriver forskning.no om doktorgradsarbeidet til Katrine Brække Norheim som handler om immunitet og utmattelse hos pasienter med den reumatiske sykdommen Sjøgrens syndrom. Studien viser så langt temmelig entydig at denne pasientgruppen, som også sliter med tretthet og utmattelse, kom seg betydelig etter å ha fått medisiner som dempet immunreaksjoner.

I medisinske kretser utenfor Norge har man i flere år regnet som sikkert at ME er en somatisk sykdom, noe som blant annet kommer til uttrykk i Verdens Helseorganisasjons diagnoselister (ICD-10). Men i Norge tror ca halvparten av legene at sykdommen er psykisk betinget. Og det samme mener tilsynelatende Helsedirektoratet.

Og da er visst det meste avgjort. 

Lillestrøm Helseklinikk
Det finnes ingen faktiske behandlingstilbud for ME i Norge foruten det som gis ved Lillestrøm Helseklinikk. Nå er klinikken innrapportert til helsetilsynet for sin bruk av antibiotika, og helsetilsynet vil foreta sine undersøkelser. Innrapporteringen kommer interessant nok fra andre leger, ikke fra noen av de mange pasientene som har vært der. At pasientene unisont refererer til svært god effekt av behandlingen, ser ikke ut til å bety noe for helsetilsynet.

Effekt som det etablerte medisinske samfunn ikke liker eller tror på - uavhengig av dokumentasjon - kalles vanligvis placebo.

I går, 01.11, sa assisterende helsedirektør til Bjørn Guldvåg til NRK Østlandssendingen at
”Vi kan ikke endre retningslinjene bare fordi en gruppe leger mener at de bør endres.” 
Han sier videre at retningslinjene ikke kan endres før man kommer med ny dokumentert kunnskap.

Altså: At pasientene rapporterer om klart bedret helsetilstand og bedret livskvalietet er bare noe disse pasientene mener - og har ingenting med erfaringer å gjøre. Og tilsvarende er erfaringene fra helseklinikkens etter hvert svært så kompetente leger ikke annet enn meninger. Men når nærmere 50 % av landets leger tror noe om ME er dette god medisin.

Det hører med til historien at Lillestrøm Helseklinikk har søkt om forskningsmidler for å skaffe den dokumentasjonene Guldvåg etterlyser – men har fått avslag.

Lightning Process og dokumentasjonskrav
Derimot bevilges det penger til Lightning Process, en kognitiv psykoterapeutisk behandlingsform som utmerker seg med sin komplette mangel på dokumentert effekt. Her er anekdoter tilstrekkelig. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg vært fristet til å tro at Helsedirektoratet forsøkte å undertrykke forskningsbaserte kunnskaper...

Det synes å være et kriterium for det offentlige helse-Norge ikke å la seg imponere av forskning, fakta og dokumentasjon. Derimot er det visst viktig å være på linje med hva flertallet av leger synes, mener og tror.