Psykiatri uten realitetstesting?

De første avisartiklene om ABBs liv og levned synes å peke i retning av en person med en formidabel narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Bildet han så omhyggelig hadde forsøkt bygge opp rundt selv som en vellykket, velutdannet og intelligent forretningsmann og ideolog, smuldret raskt opp etter den første forsiktige skrapingen i den tynne fernissen.

Det som kom til syne var en taper i alle livets tilskikkelser; en blakk 32-åring som fortsatt bodde hjemme hos mamma; uten utdanning, uten inntekt, uten nære relasjoner. En skrytende fjott som flotter seg med fjollete uniformer, ikke-eksisterende titler og medaljer fra en ”tempelridder”-orden han selv har oppfunnet. Det eneste han hadde fått til i livet var en drapsorgie der han myrdet 77 uskyldige og ubevæpnede mennesker – noe han opplever som en stor heltedåd og et martyrium. Selvbildet han fremviser på tross av sin åpenbare ynkelighet er så kolossalt og ute av proporsjon at det virker… ja, sprøtt.

Så kommer den psykiatriske vurderingen, og med de nye offentliggjorte detaljene faller alt tilsynelatende på plass: vi har å gjøre med et relativt typisk bilde av en ung mann som langsomt har trukket seg tilbake fra verden. Han sover om dagen og bruker natten til å spille dataspill og utveksle konspirasjonsteorier på nettet, er redd edderkopper, bruker munnbind hjemme for at ikke mamma skal smitte ham.

Dette er altså en paranoid schizofren med tiltagende tilbaketrekning gjennom flere år som har skapt sitt eget paranoide univers der han er en mektig mann med en verdenshistorisk rolle å spille. Han har i tillegg konstruert et eget privatspråk, noe som er med på å stadfeste diagnosen, og han har bisarre vrangforestillinger.

At ABB selv ”slakter” psykiaternes vurdering av ham som sinnssyk, kommer neppe som noen stor overraskelse på noen. Men fra andre fagfolk kommer det kritikk som sår tvil om den psykiatriske konklusjonen, og som vi bør ta på alvor: privatspråket er ikke et privatspråk. Både terminologi og den paranoide idéverdenen deles av store deler av det høyreekstreme miljøet han har boltret seg i ute på nettet. Dette har ikke de sakkyndige fått med seg. Lite av det ABB representerer er egenproduserte vrangforestillinger, derimot har han veltet seg i absurde og virkelighetsfjerne konspirasjonsteorier som andre har skapt. Blant heltene finner vi Peder Fjordman Jensen, Bruce Bawer og Gisèle Littman (bedre kjent under pseudonymet Bat Ye'or), og på Document.no og andre høyreekstreme fora har han hatt meningsfeller og støttespillere. Ingen av disse har så vidt meg bekjent fått noen psykiatrisk diagnose, men ABBs vrangforestillinger er så langt jeg kan se ikke unike. Han har adoptert og identifisert seg med en kollektiv galskap som seiler under flagget ”politiske meninger” og har som sådan fått et slags legitimt stempel.

ABB står i en kontekst der han har samhandlet og utvekslet ideer med en hel rekke meningsfeller. Man kan stille seg spørsmål om disse ideene i seg selv er uttrykk for psykose, men det blir veldig farlig om det høyreekstremistiske miljøet som sådan blir sykeliggjort. Jeg hadde forventet at de psykiatrisk sakkyndige hadde tatt på alvor den realitetsoppfatningen som er herskende i det miljøet der ABB har hentet sin inspirasjon. Og selv om mange av dem etter den 22. juli har fått det travelt med å skape bedyre sin uskyld og prøve å etablere avstand til massemorderens handlinger, har han ikke desto mindre støtte i dette miljøet. Peder Fjordman Jensen oppfordret til å ta til våpen. Også andre har poengtert at det må være ”legitimt” å drepe ”forrædere”.

ABB har ikke levd i en boble, isolert fra en forrykt idéverden. Han har vært del av den. Det er lite som tyder på at psykiaterne har skaffet seg kjenneskap til dette aspektet av verden, men betraktet ham som frakoblet muligheter for input fra sine likesinnede. Og dette vil i så fall være en enorm svakhet med undersøkelsen.

Har de psykiatrisk sakkyndige selv levd i en individualisert boble uten evne til å teste den realiteten ABB er den del av? I så fall trenger vi en ny psykiatrisk vurdering.