Fienden inne i oss

"Utøya-morderen representerer synspunktene til en hel rekke mennesker som alle befinner seg utenfor murene. Det er opp til hver enkelt av oss å lete etter Utøya-morderen i vårt eget sinn - og ta et oppgjør med ham der - "

skrev jeg i denne bloggen 21. september. I dagens utgave av Morgenbladet er Lena Lindgren inne på lignende tanker i artikkelen Brodermordet. Artikkelen er et viktig korrektiv. De fleste av oss har en tendens til å tenke i totaliteter: enten forklarer vi drapshandlingene med mental sykdom, eller med at det var en avskyelig, men politisk handling. "Mentalt syk" er en grei måte å bortforklare handlingene på, for vi er jo ikke slik, fyren er jo forrykt. Vi slipper å måtte identifisere oss med det han har gjort. Men er vi nå ikke slik?

Jeg skrev for noen dager siden om min rasistiske mor. Hun var snill, et velmenende menneske. Men full av forrakt for mennesker som så annerledes ut eller tenkte annerledes. Og hun var definitivt ikke gal. 

Det er ingen tvil om at massemorderen handlet politisk og at det bak ham står en hel rekke mennesker som sprer sitt hat og sin angst. Men vi er flerdimensjonanale vesener som både eksisterer i en sosiale og psykologiske kontekster. Og selvhat er en formidabel drivkraft. Vi må finne og gjøre noe med de svarte flekkene i våre egne sinn, områder av sjelen vi er blinde for. I etterkant at drapsorgien sto flere unge mennesker frem og fortalte om at ideologisk og følelsesmessig hadde også de vært der....

Det gir håp når mennesker er i stand til ettertanke - og som kan skifte sinn og mening.

Massemorderens såkalte "manifest" vitner om en mann som hadde utviklet løgnaktighet - og kanskje i hovedsak løgnaktighet overfor seg selv - til en kunst. Den fremstillingen han gir av seg selv er et konglomerat av selvforherligende usannheter som det har vært uhyre lett å avsløre. Det faktum at han kaster disse lettgjennomskuelige påstandene ut som en legitimerende epilog til drapshandlingene, kan knapt tolkes på andre en to måter: enten er denne mannen som beskriver seg selv som umåtelig intelligent direkte dum, eller så har han gått sånn opp i fantasiene om egen fortreffelighet at han tror på dem.

Begge deler er vel sannynlige...