"Helten" som ikke nølte med å overgi seg

I dag har verdenspressen vært på Utøya, åstedet for norgeshistoriens feigeste massemord. Dagbladet var rimeligvis også til stede. Avisen beskriver hvordan drapsmannen i følge vitner hadde virket forvirret og usikker på om han skulle løfte hendene i været eller legge seg ned da politiet dukket opp. Hvis han var uforsiktig kunne han jo risikere å bli drept eller såret, og noe sånt kan ikke en selvbestalted tempelridder og kommandør for en enmannshær ta sjansen på. Derimot nølte ikke "helten" med å myrde barn og ubevæpnede voksne. Så lenge det kunne foregå risikofritt, naturligvis....

Virkeligheten...

Kravene som morderen stilte rett etter at han var tatt, og de forestillingene han ga uttrykk for om den viktige posisjon han skulle ha i "det nye Norge", gir grunn til å anta at han forventet å bli kjørt gjennom gatene, tiljublet av en beundrende skare. Slik ble altså ikke virkeligheten. 

- og drømmen?

Jeg vegrer meg - og ber om unnskyldning - for å plassere bildet av Max Manus, en ekte krigshelt, i nærheten av denne ynkelige drapsmannen.

På bildet til venstre sitter Max Manus i åpen bil sammen med Norges kronprins mens folket hyller ham. Dette var en mann som ikke nølte med å risikerte livet for landet sitt. Og slik forventet kanskje morderen å bli møtt....


Nå har jeg registrert meg igjen på Bloggurat.