"Dumme lover, jeg anerkjenner ikke denne rettsstaten..."

Frp-er, eksempel (helt tilfeldig valgt)

I forbindelsen med den - foreløpig - siste sex-skandalen i Frp ga noen partimedlemmer uttrykk for at det innad i partiet var en slags konsensus  om at det finnes viktige lover og dumme lover. De viktige lovene retter man seg etter, mens dumme lover kan man følge eller la være å følge etter eget forgodtbefinnende - og egen vurdering (sic!). For eksempel tilhører forbudet mot sexkjøp angivelig den siste kategorien…

Jeg aner imidlertid noen problemer med denne (for å være sjenerøs) "logikken". Litt elementær samfunnskunnskap (en liten, men nødvendig omvei. Ha langmodighet med meg):

Diktatur

Diktatur finnes i flere varianter: én mann eller ett parti hersker med uinnskrenket (diktatorisk) makt, og landets befolkning har liten eller ingen innvirkning på landets politikk (eks. Hitler-Tyskland, Syria, Kina m.fl.). Herunder kan vi regne teokratier der det er prestekaster som regjerer. De eneste som vanligvis foretrekker denne styreformen er diktatoren selv og nærmeste familie/medarbeidere/partitopper. Og i dag var det over og ut for Muammar Kadhafi.

Monarki

Monarkier med arvelig regjeringsmakt er i prinsippet borte. Selv om Norge er et monarki, har kongen bare symbolsk funksjon. Norge er i praksis en republikk.

Republikk

Republikker styres av regjeringer som er dannet på bakgrunn av et folkevalgt parlament.. Det finnes flere mulige utforminger mht stemmerett (alder, kjønn etc.), men grunnleggende dreier dette seg om demokratiske styreformer der folkeflertallet bestemmer. Foretrekkes av de aller fleste, men blir ikke sjelden intenst bekjempet av små ekstreme mindretall.

Norge

Norge er et parlamentarisk land med en lovgivende forsamling som består av folkevalgte representanter. Vi har alminnelig stemmerett. Dette betyr at flertallet av landets befolkning via sine folkevalgte bestemmer hvordan landets lover og politikk til enhver tid skal være. Ettersom vi også har ytringsfrihet – helt uavhengig av hva enkelte liker å tro – har norske borgere både frihet og mulighet til å påvirke den politiske prosessen. Det er derfor ytterst tankevekkende når de som har skreket høyest gjennom mange år og har fått metervis med spalteplass påstår at de ikke får slippe til med sine synspunkter.

Frihet fra?

At man er uenig i en lov, betyr ikke at man kan se bort fra den. Tyven som synes det er greit å stjele må finne seg i å bli buret inne. Det samme gjelder pedofile som forgriper seg på barn. De synes sikkert også at lovene er dumme.

Å være bosatt i eller statsborger av en stat innebærer to viktige forhold: (1) at man har krav på den beskyttelse som landets lover gir, men man er (2) samtidig forpliktet av de samme lovene – enten man nå liker dem eller ikke. Like lite som jeg kan velge og vrake blant lover som skal beskytte meg, kan jeg velge bort lover som ikke passer meg.

Massemorderen der han hører hjemme

Det er en glidende overgang fra det foraktfulle fnyset om ”dumme lover” til massemorderens heroiske og selvbevisste utsagn om at han ”ikke anerkjenner dette rettssystemet.” 

I bunn og grunn er det uttrykk for nøyaktig samme holdning.