fredag 25. november 2011

Ofre og offerroller

Etter at mange av Arbeiderpartiets unge medlemmer ble myrdet den 22. juli har altså Arbeidetpartiet nå - i følge Frps Per Sandberg - funnet det for godt å spille offer. Vi legger merke til at Arbeiderpartiet ikke er offer, men partiet spiller en offerrolle, dvs. at de har påtatt seg en rolle på linje med det enhver skuespiller gjør.

Man kan selvfølgelig undres over hva som skal til for å være et offer når drap ikke er tilstrekkelig. Kan det være andre kriterier?

Naturligvis!

Enhver velbegrunnet kritikk av Frp er et kriterium på at Frp er offer - for hva det nå måtte være...

Å påpeke at Frp har vært medvirkende til å skape et betent og hatefullt politisk klima der tvilsomme holdninger og ytringer (husker noen Siv Jensens uttrykk snikislamisering?) ansees som akseptable og legitime, gjør Frp til et offer.

Når man gjør folk oppmerksomme på at Frp har et ansvar for den politiske situasjonen der en terrorist som ABB har kunnet utvikle seg, er det Frp som er offer.

Frp har i alle år vært fabelaktig til å fremstille seg som offer i alle mulig situasjoner. Når Arbeiderpartiets ungdommer blir myrdet, er det fortsatt Frp som er offer.

Man kan ikke gjøre annet enn bøye seg i dyp beundring for denne evnen til å snu opp ned på faktiske forhold.

For å si det med Darwin P. Erlandsen i Dusteforbundet:

Tiltredes!!!








4 kommentarer:

  1. Innertier!

    Slik er det.

    Offerrollen er FrPs spesialitet og har tidligere vært en suksessoppskrift for partiet.

    FrP har alt for lett fått slippe å bli skikkelig konfrontert med sine holdninger og uttalelser.

    Når de blir det, ja da trekker de offerkortet frem.

    Men likevel kan de ikke slippe unna, for holdningene deres har i lang tid vært med på å gjøre islamhat og vrangforestillnger mer akseptable i store menneskegrupper.

    Etter valgnederlaget for FrP i høst presterte Eli Hagen å si at nederlaget skyldtes at DE (altså FrP) var blitt offer for Utøyatragedien!

    Slike utsagn vrker sjokkerende på de reelle ofrene, og avmålet med Per Sandberg denne uka, etterfulgt av Siv Jensens "unnskyldning" som var et nytt angrep på Arbeiderpartiet og en ny måte å prøve å gjøre seg selv til offer, er direkte motbydelig.

    Hvor mye skal det egentlig til før dette ufyselige partiet blir tilstrekkelig avslørt av alle og en hver?

    SvarSlett
    Svar
    1. Pisspreik fra ende til annen!

      Slett
  2. Som barn hadde vi et uttrykk når vi ville prøve å snike oss unna ansvaret for noe vi hadde gjort: Hvorfor skal jeg absolutt få skylda? Hvorpå en av oss plutselig fikk følgende innsikt: Jeg får visst skylda for alt jeg gjør...

    Dit er nok ikke Frp kommet.

    SvarSlett
  3. "Anonym" har 31. januar en kommentar som utmerker seg i sin eleganse, klarhet, enkelhet og argumentatoriske tyngde: "Pisspreik fra ende til annen!" skriver han.

    Denne forbilledlige retorikken er jo svært godt kjent fra avisenes kommentarfelt, og jeg antar at Anonym med sin presise tenking og blendende retorikk gjør stor lykke blant alle sine meningsfeller der.

    Hva skulle vi gjort uten alle disse flotte menneskene som demonstrerer sitt intellekt og sitt kunnskapsnivå på en så overbevisende måte?

    SvarSlett