fredag 5. august 2011

Anders Behring Breivik

fremstår på mange måter som en "helstøpt" mann: i denne manne skryt, selvforherligelse og løgnaktighet sammen i en høyere enhet. Som en fantastisk patetisk bløff er han et fenomen, utspjåket som han er med ordensbånd, medajer og uniform.  Det såkalte "manifestet" inneholder i knapt en eneste tanke han har tenkt selv.

Hvis det ikke hadde vært for de tragediene dette feige utskuddet hadde forårsaket, ville han utelukkende fremstått som komisk.

Dette viser at vi er nødt til å ta de absurde og paranoide ideene til den klikken selverklærte "Norges redningsmenn" som han tilhører på alvor. 

Etter at massemorderen hadde utført sin feige udåd ringte han - da han skjønte at de var på vei - til politiet, presenterte seg på heroisk vis som "kommandør" og overga seg, før han risikerte å komme til skade. Noe til forbilde for andre høyreekstreme "helter"....

Allerede etter få dager inneburet begynner Breivik å få det vanskelig på cella.  Han er nå i begynnelsen av 30-årene og kan godt leve til han er over 80. Vi kan jo bare gjette på hvordan han føler seg som etter ytterligere 50 år, for vi må vel kunne forvente at denne mannen aldri noensinne slipper utenfor murene igjen....

Det er mulig jeg fremstår som hevngjerrig og rasende; jeg er naturligvis sint, men mest av alt usigelig trist. Breiviks angrep og drap på ubevæpente mennesker som ikke hadde noen mulighet til å forsvare seg, de fleste barn, er noe av det feigeste som har hendt i Europa etter annen verdenskrig.

Vi må ikke la dette få lov til å skje igjen!

Jeg har lyst til å gjøre Bob Dylands ord til mine egne:
"Even Jesus will never forgive what you do!"

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar