ONDSKAP

Å beskylde andre for ondskap er en tvilsom sport. Etter 11. september ble det sagt at retorikken til Osama bin Laden og Bush var på fallende lik, og at begge parter beskyldte den andre for å representerer det onde. 

Filosofen Lars Fr. Svendsen deler ondskapen inn i 4 kategorier: 

Ondskapens 4 kategorier 

1. Demonisk ondskap: at man gjør ondt fordi det er ondt. Denne formen for ondskap har noe ”godt” ved seg fordi den tilfredsstiller utøveren. 
2. Den instrumentelle ondskapen: den onde handling er ikke et mål i seg selv, men et middel for å oppnå et mål..
3. Den idealistiske ondskapen: man gjør noe ondt i troen på at det er godt. Her finner vi korstogene. Larsen plasserer også terrorister og nazister her. 
4. Den dumme ondskapen: at man handler ondt uten å tenke over at det er ondt. Skiller seg fra den idealistiske ondskapen ved at man ikke tenker over at det man gjør er ondt. 

Høyreekstremisme

For meg synes det som om høyreekstremistene - enten de nå kaller seg ”militante nasjonalister”, nasjonalister, nasjonalsosialister, fascister eller nazister - representerer en kombinasjon av de tre første formene for ondskap. Som oftest fremstår de som et slags moralens vrengebilde der det som i vanlige menneskers bevissthet fremstår som umoralsk og ondt, blir glorifisert og idealisert, mens godhet blir latterliggjort og foraktet. 

Høyreekstremismens utgangspunkt er asymmetri: noen (en etnisk gruppe, nasjon, mennesker av en bestemt hudfarge, kultur eller tilhørende en bestemt religion) defineres som bedre og mer verdifulle enn andre. Dette utgangspunktet blir vanligvis fremstilt akiomatisk (som selvinnlysende). På tross av dette bruker ideologene bak disse tankeretningene ofte atskillig energi for å forsøke å begrunne og rettferdiggjøre påstandene sine.

Interessant nok består disse begrunnelsene som oftest av lett påviselige løgner, bevisste fordreininger av historiske fakta og systematiske mytedannelser. Det er for eksempel ikke mulig å stille spørsmål om hvorvidt den systematiske utryddelsen av jøder og annerledestenkende fant sted under annen verdenskrig. Likevel blir dette ofte benektet av dagens såkalte ”nasjonalister.” Her fornektes historiske fakta. Av hensyn til et større og bedre mål? En illusorisk ”rases” overherredømme? 

Vi ser hvordan det ekstreme høyre forherliger vold og terror, hvordan de forakter menneskeliv og alminnelige menneskerettigheter, hvordan løgn opphøyes til høy moral. Jeg synes ofte det kan være vanskelig å få øye på noe annet enn ondskapen som mål i seg selv. 

Det er mulig Anders Behring Breivik er psykotisk, dvs det man i dagligtale kaller sinnssyk. Likevel er han en typisk representant for det ekstreme høyre. 

Nordisk rase? 

Den ”ariske” myten, som fortsatt ser ut til å være levende, forteller at den ekte nordmannen er høy, blond og blåøyd. Et kikk i speilet og på naboen burde være nok til å realitetsorientere de fleste. Breivik fremstod som svært nordisk og blond på portrettbildene av seg selv som han la ut på nettet før drapsorgien. Etter noen måneder bak murene er han like brunhåret som de fleste av oss. Den nordiske ”arier” har aldri eksistert annet enn i fantasien til en del perverterte individer. 

Nasjonalisme? 

Norge startet som små samfunn av jegere, senere bønder og fiskere. Noen av innvandrerne kom fra Nord-Europa, men som overalt ellers har befolkningen opprinnelse flere steder i verden. Norge ble samlet til en slags nasjonalstat av Harald Hårfagre i 872. I 1030 ble landet formelt kristnet, og selv om dette skjedde med bål og brann, var det innledningen til sivilisering av landet. 

Allerede på 1200-tallet ble lovverket samlet under Magnus Lagabøter, og den humanitetstradisjonen som kan resultere i at Breivik idømmes psykiatrisk behandling, kan føres tilbake til dette lovverket der prinsippet om at gal manns drap ikke straffes med døden. Det norske lovverket som beskytter psykotikere er tilnærmet unikt i verden, og hører med til vår kulturs eldste tradisjoner. Norge har i mer moderne tid stått i spissen for å forsvare demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. 

Hva slags nasjonalisme er det de norske ”nasjonalistene” representerer og kjemper for? De demokratiske tradisjonene? Breivik og flere av hans likesinnede nekter å anerkjenne den norske rettsstaten, og avsverger seg dermed en juridisk tradisjon som fører 800 år tilbake i tiden. Eller er det fantasien om den herlige vikingtiden som begynte i ca år 800 og varte i knappe 250 år som er det "egentlige" og "ekte" norske"? 

Ondskap

Mannen som myrdet 77 mennesker sitter med et fornøyd lite smil om munnen mens aktor og vitner beskriver hans groteske handlinger og resultatene av dem. Hvis dette ikke er ondskap, har begrepet mistet sitt innhold. 

Det er forbusende at ikke flere av oss nordmenn ytrer seg mot disse selverklærte heltene som insisterer på å befri oss fra oss selv, disse menneskene som knapt kan karakteriseres som annet enn onde, uavhengig av hvilken definisjon av ondskap man benytter. Hvis høyreekstremistenes nasjonalisme representerer vår nasjonalitet - vel, da er Norge et ondt land land og nordmenn onde.

Anders Behring Breivik og andre ”nasjonalisters” nasjonalisme har lite med norskhet og norsk nasjonalisme å gjøre, men er nærmest en blåkopi av de middelalderske terrorregimene de hevder å forrakte så inderlig.

Showtime

Det er rørende å se hvordan en massemorder faktisk er i stand til å gi uttrykk for følelser. Han gråter. Objektet for sympatien, sorgen – eller hva det nå er han måtte føle, er naturligvis ham selv.

Jeg så en gang klipp fra en rettssak i USA der en av landets verste seriemordere gjennom alle tider møtte hatet og bebreidelser fra familiene til jentene han hadde myrdet med et nedlatende blikk. Inntil moren til et av ofrene sa: Jeg synes synd på deg.

Da gråt ham.

For det var naturligvis ham det var synd på.

Breiviks psyke ser ut til å være formet over samme selvdyrkende narsissistisk lest.

Nå er det showtime og drapsmannen får all den oppmerksomheten han har higet etter. Sirkuset kommer til å foregå noen uker fremover.

La oss deretter glemme dette ynkelige misfosteret av en mannsparodi.

Nazismen og overmenneskene

Nazisme i praksis

Nazisme er blir ofte beskrevet som fascisme pluss rasisme, og er en forkortelse for Nationalsozialismus – nasjonalsosialisme.

Fascistiske ideer og organisasjoner var i fremvekst i hele Europa i mellomkrigstiden, og kuliminerte i opprettelsen av Italias fascistparti under Mussolini og i Tysklands ”Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderparti” (NSDAP) under føreren Adolf Hitler.

Hitler. Høy, slank, blond arier?

Mens nazismens ”sosialistiske” elementer knapt nok var tilstedeværende, var derimot nasjonalismen sterkt fremtredende.

Nazismen delte fascismens ideer om en ikke-demokratisk nasjonalstat ledet av en ”sterk” mann (førerprinsippet) der parlamentarismen var satt ut av spill. Kampen mot sosialisme (”bolsjevismen”), og liberalisme var sentral. Den fascistiske og nazistiske nasjonalstat er korporativ, dvs at det er staten som styrer så vel arbeidsgiver- som arbeidstakerorganisasjonene. Andre viktige fellesideer var anti-feminisme, forakt for svakhet, imperialisme, militarisme, anti-intellektualisme og dyrking av myter.

Imperialisme og militarismen førte naturlig over i erobringskriger. Anslått antall døde under annen verdenskrig: 82 689 700 mennesker.

Men der fascismen er nasjonalistisk, er nazismen i tillegg rasistisk.

Himmler. Høy, slank, blond arier?

Nazistenes rasisme bygger på om forestillingen at den germanske eller ariske ”rasen” er alle andre overlegen, både fysisk og intellektuelt. I et forsøk på å underbygge denne påstanden grep man til pseudovitenskapen, først og fremst sosialdarwinisme. I Darwins uttrykk ”the survival of the fittest” (fit = passe, tilpasse, egnethet) ble ordet fit tolket som den sterkeste. Dette er en "darwinisme" ingen evolusjonsbiolog vil kjenne seg igjen i.

Og fra denne biologiske feilslutningen foretok man en moralsk og filosofisk feilslutning: den som er sterkest og mest hensynsløs fra naturens side har rett til å herske over de svakere. De svakere blir ganske enkelt definert som de ikke-ariske folkeslag, først og fremst jøder, slavere og sigøynere. Vi får konstellasjonen overmennesker (høyreiste, blonde og blåøyde ariere) mot undermennesker (mørkhårede, mørkhudede).

Göring. Høy, slank, bond arier?

Spesielt jødene utmerker seg som undermennesker: de sammenlignes med rotter og skadedyr. Jødene ble utpekt som syndebukker for det meste som hadde gått galt, både i Tyskland og resten av verden, noe som ikke var vanskelig for nazistene å få til. Antisemittismen har dype røtter i europeisk kultur, også i Norge.

I Kong Christian Vs Norske lov av 15. april 1687 erklæres jøder uønsket i Norge, og dette forbudet blir gjentatt i den nye grunnloven av 1814:  

"Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."

Jødene utstyres med nedarvede negative karakteregenskaper: de er upålitelige, grådige og slue. Arierne, derimot, utmerket seg ved sitt vakre utseende, sin intelligens og sin besluttsomhet.

Goebbels. Høy, slank, bond arier?

Konstruksjonen "ariere" blir også tilkjent æren for å ha bygget imperier opp gjennom historien. Ettersom de germanske stammene i den virkelige verden verken har bygget imperier eller gjordt andre storverk, måtte man postulere noen sammenhenger: Arierne kom egentlig fra de sunkne Atlantis og var den rasen som ga opphavet til Romerriket, Egypt og Inkariket i Sør-Amerika. Alle fremskritt i verden har sin opprinnelse hos disse arierne, og nedgangstiden startet da de ariske overmenneskene blandet seg med undermennesker.

Dette er ideer som knapt nok noe vettig menneske kan annet enn le av, men ble tatt på alvor av Nazi-Tysklands lederskikt og fikk katastrofale følger. Det er trist å se at lignende ideer fortsatt markesføres.

Nazistenes utryddelse av ”undermennesker” var resultat av disse fantasiene: rasen måtte renses, dvs. undermenneskene måtte utryddes. Nazismen som ideologi har folkemordet som logisk konsekvens.  Mer enn 6 millioner jøder ble systematisk utryddet i løpet av krigen. Selv etter at Tyskland i praksis hadde tapt krigen, fortsatte jødeutryddelsen med full styrke. 

Massemord - fortsatt benektet....

En kikk på noen overmennesker
Overmenneskenes overmennesker, nazilederne, fylte ikke akkurat
sine egne "arier"-krav.

Hitler var ikke nettopp blond, sterk og høyreist. Han vart plaget av kronisk forstoppelse og sannsynligvis avhengig av amfetamin. Mye taler for at han led av syfilis, og han var åpenbart sterkt redusert, både fysisk og psykisk mot slutten av sitt liv.

Himmler, heller ingen blond, arisk adonis. Mislykket i alt han hadde foretatt seg, til og med som kyllingoppdretter. Derimot vellykket som overmenneske og massemorder - så lenge han hadde andre til å utføre ugjerningene for seg.

Göring var i en periode innlagt på sinnssykehus pga sin morfinavhengighet. I sine velmaktsdager var han fortsatt avhengig av morfin og ekstremt overvektig. Heller ikke han utmerket seg med sitt blonde og "ariske" utseende.

Goebbels var mørk, kortvoks og hadde klumpfot, og var den eneste i nazieliten som hadde høyere utdannelse - en doktorgrad i litteratur. Ble derfor titulert som dr. Goebbels.

Dette er mennesker som fortsatt dyrkes som "overmennesker" av folk som sårt trenger noen å se opp til. 

Noe til helter for dagens nynazister.

Fascisme

”Fascisme er best definert som en revolusjonær form for nasjonalisme, en som fremstiller seg selv som en politisk, sosial og etisk revolusjon som sveiser 'folket' sammen i et dynamisk nasjonalt fellesskap under nye eliter som er fylt av heroiske verdier. Kjernemyten som inspirerer dette prosjektet er at bare en populistisk bevegelse hinsides klassemotsetninger og bestående av rensende, cathartisk nasjonal gjenfødelse (palingenesis) kan hindre forfallets flodbølge.” 

Roger Griffin, professor i historie ved Oxford Brookes University

”(Fascisme er) en form for politisk atferd preget av tvangsmessig opptatthet av samfunnets forfall, ydmykelse eller offerstatus. Ved kompenserende dyrking av enhet, energi og renhet, der et massebasert parti av engasjerte, militante nasjonalister (….) samarbeider med tradisjonelle eliter, oppgir demokratiske friheter (…) og uten etiske eller juridiske begrensninger (forfølger) målene om intern rensing og ekstern ekspansjon.” 
Robert O. Paxton, professor emeritus ved Columbia University

Fascismen er en politisk ideologi som vokste frem i mellomkrisgstiden – og som fortsatt eksisterer som en politisk maktfaktor. Den har navn etter det gamle romerske maktsymbolet fasces, en bunt pinner bundet sammen med en øks. Og i og med dette symbolet er vi ved sakens kjerne: Drømmene om gjenoppliving av fordums storhet.

For fascismen grunnlegger i Italia, Benito Mussolini, var Italia det gamle romerske imperiums arvtaker. Hvordan beskrive fascismen som ideologi? Vanskelig, ettersom den spiller på følelser og mangler et enhetlig og gjennomtenkt teorigrunnlag. Mussolini selv hadde bare forakt til overs for teori. Det som betød noe var handling.

Fascismen i Italia skulle samle det italienske folket ved hjelp av emosjonelle bånd, den skulle bygge på myter om Romas gamle storhetstid og gjenopprette det romerske imperium. Den representere altså en nostalgisk romantisering og idealisering av en mytologisert og idealisert fortid, spesielt det førindustrielle jordbrukssamfunnet.

Fascismen som ideologi er først og fremst nasjonalistisk, men nasjonalistisk på en vulgær, sosialdarwinistisk måte, og har som grunnleggende forestilling at nasjonene befinner seg i en permanent krigs- eller kamptilstand. Dette er en krig der de sterkeste vinner, mens de svake bukker under. Her forfektes altså den sterkestes rett og en uttalt forakt for svakhet. Ettersom ekspansjon av territorier forutsetter militærmakt, er fascismen militaristisk. Fascistpartiets milits, kalt svartskjorter etter fargen på uniformen, var militært organisert.

Nasjonen, gruppen, staten, er den viktigste komponenten og sentrum i det fascistiske tankeunivers. Staten må derfor være sterk, totalitær, og alt som kan tenkes å svekke den må vekk: demokrati fører til kaos og erstattes av ”førerprinsippet”: én sterk mann som dyrkes, en ”fører” som det skapes en enorm kultus rundt, og som står i spissen for en liten elite, et parti, som konstituerte seg selv.

Fascismen er en ikke-demokratisk autoritær og diktatorisk styreform, men det er viktig å være klar over at ikke alle autoritære styreformer er fascistiske.

Fellesskapets interesser går foran individets, noe det kjente fascistiske slagordet ”fellesnytten foran egennytten” vitner om. Massene skal mobiliseres og begeistres for det fascistiske nasjonale prosjekt, og vold er et legitimt middel for å nå de målene man har satt seg. At det er en svimlende motsigelse mellom dyrkingen av et bestemt individ, ”føreren”, hans tanker og interesser på den ene siden, og ”nasjonen”, den tause massen som skal la seg lede, på den annen, bekymrer ikke fascisten. For fascismen bryr seg ikke om tenking; selvstendig tenking og demokratisk ideer svekker tvert i mot staten. Og statens interesser defineres til enhver tid av ”føreren.” Statens fiender må fjernes. Idealene for enkeltmennesket er disiplin, underordning, lydighet, offervilje – og helten. Dyrkingen av det heroiske spiller en fremtredende rolle i fascistiske myter, den nasjonalistiske kjempen som uten tanke for seg selv ofrer seg i kamp for sitt land og sin fører.

Klassekamp avskaffes. Det samme gjelder selvstendige arbeidstaker- og arbeidsgiver-organisasjoner. Selv om den private eiendomsrett opprettholdes, er det staten som disponerer over eiendommen. Arbeidslivet reguleres ved at staten fastsetter arbeidsforhold og lønn - statskontrollert korporativisme - som innebærer at staten skal disiplinere organisasjonene som representerer arbeidsgiver og arbeidstakere (korporasjoner). Kvinnen er underordnet mannen. Hennes plass er i hjemmet, og hennes viktigste funksjon er å føde og oppfostre barn.

Selv om det var Mussolini som grunnla den fascistiske bevegelse i Italia, sto disse autoritære tankeretningene sterkt i mange europeiske land. Fascismen døde ikke ut i og med fascistenes og nazistenes nederlag i 2. verdenskrig. Den fikk en knekk, men døde ikke. I Sverige var det ikke noe landssvikoppgjør, og flere av de svenske nazistene fortsatte ganske enkelt som før. I Norge kjempet en liten gjeng landsvikdømte for oppreisning. Disse spilte en betydelig rolle i det lille nynazistiske miljøet som etter hvert vokste frem. I hele etterkrigstiden har det eksistert fascistiske nettverk, og etter internett dukket opp, har fascistene fått ny vind i seilene.

Nettavisenes kommentarfelt er gjennomsyret av fascistiske grunnholdninger.

Etnisitet og opphav?

"Eva" - vår mitokondrielle stammmor

Noenlunde slik så hun ut, hele menneskehetens stammor, som levde i Afrika for ca 150 000 år siden. Alle nålevende mennesker har denne svarte kvinnen som felles opphav. Tilbake til henne er det bare ca 9300 generasjoner når man regner 16 år for hver generasjon. Et lite øyeblikk i utviklingshistorisk perspektiv.

Utvandringen fra Afrika startet for omkring 85 000 år siden da en liten gruppe på mellom 150 og 1000 mennesker krysset Rødehavet.

Etterkommerne av disse menneskene har så befolket hele verden.

Mørk hud beskytter mot solens ultrafiolette stråler, men med mindre sollys fører denne hudfargen til at det dannes for lite D-vitamin. Jo lenger nord menneskene vandret, og jo flere generasjoner de bodde i solfattige strøk, desto lysere ble huden. Det tar evolusjonen 25 000 år å forandre svart hud til hvit. Blondt hår skyldes en tilfeldig mutasjon i relativt nær fortid.

Jordbruket ble sannsynligvis først utviklet i Syria for vel 10 000 år siden og var en av menneskehetens første virkelig store kulturelle og økonomiske landevinninger. Fra midtøsten spredte jordbruket seg nordover til Europa. De første byene dukket opp for 7000 år siden i samme område, og to av de eldste vi kjenner er Jeriko (på den okkuperte vest-bredden) og Catal Huyuk (Tyrkia).

Alle som har lest litt historie kjenner til begrepet "folkevandring." I enkelte tidsepoker har store folkegrupper brutt opp og forflyttet seg til nye områder der de har slått seg ned, fortrengt og/eller blandet seg med de som allerede bodde der. Men også utenfor disse dramatiske periodene med svære demografiske endringer, har man vandret og utvekslet såvel gener som tanker og ideer, kultur og språk. Mennesket er i sitt vesen "multikulturelt."

Migrasjon er snarere regelen enn unntaket i menneskenes historie, både på mikro- og makroplan. De fleste har flyttet en eller flere ganger i livet innenfor landets grenser, noen ut av eller inn i landet eller har ektefeller fra ganske andre steder på kloden. Slik har det alltid vært. Og den "rotekte" engelskmann er normalt en blanding av anglere, saksere og normannere, med innslag av keltere og pictere.

Islands befolkning, som mange forestiller seg bestå av renrasede "germanere" ettersom de stammer direkte fra de norske vikingene, viser seg å ha et sterkt innslag av skotske og irske gener - i tillegg til indianske og sannsynligvis også samiske.

I VG nett siteres massemorderen fra Utøya. Han sier: "... jeg mener at ulike etniske grupper skal være der de har sitt opphav."

Sitt opphav?

Kanskje han forestiller seg at nordmenn har utviklet seg direkte fra homo erectus - helt uavhengig av resten av menneskeheten - f.eks. i nærheten av utløpet til Akerselva?

Dette er en mann som heller ikke unnlater seg å stille sin kunnskapsløshet til offentlig skue, i tillegg til alle sine andre åpenbare mentale skavanker.

Menneskeverd?

"Alle dyr er like, men noen dyr er mer like enn andre" (George Orwell, Animal Farm).

Stabssersjant Frank Wuterich sto bak drapene på 24 sivile og ubevæpnede irakere. Han ble først dømt til 90 dagers fengsel, men slipper å sone. I stedet ble han degradert til menig.

Soldatens handlinger slutter seg fint inn i en lang amerikansk tradisjon med massakre på sivile, helt siden indianerkrigene, via blant annet Song My i Vietnam og nå til Irak. Amerikanske soldater ser ut til å være hevet over såvel normale moralske standarder som internasjonale lover.

Hvis denne gode soldat hadde myrdet 24 mennesker i et tilfeldig boligområde i f.eks. Boston ville nok den strafferettslige reaksjonen vært annerledes.

Men irakiske liv vurderes vel som betydelig mindre verdt enn amerikanske. Andre logiske årsaker til en slik forskjellsbehandling er jeg ikke i stand til å se.

Direktelinje til Gud?

Det må være fint å ha direktelinje til Gud slik at man til enhver tid har tilgang til Vårherres motiver, slik Per Haakonsen har. I et foredrag på et åpent møte arrangert av Krf i forrige uke forklarte han drapshandlingene på Utøya med Guds vrede mot Arbeiderpartiet pga Norges forhold til Israel.

Historiens gang har altså ingenting med politikk og med menneskers handlinger å gjøre. Nei, menneskers handlinger er egentlig Guds handlinger - og der fordampet den fri vilje og enkeltmenneskets ansvar i lut(h)er teologi.

Jeg som i min naivitet trodde at massemordet skyldtes en samvittighetsløs høyreekstremists vrede mot Arbeiderpartiet. Men så var det altså Gud. Hvem kunne vel trodd det?

Minner litt om Osama bin Ladens utsagn etter 11. september. Den gangen var det Gud som hadde velsignet noen unge arabiske muslimer... Nå er det vel Gud som har velsignet en ung etnisk nordmann? Eller?

Litt pussig at man her i landet er bekymret for islamsk ekstremisme når man ser hva enkelte "kristne" greier å vrenge ut av seg.

Bhatti suicidal?

Arfan Bhatti viser tydelige tegn på suicidalitet. Hans ønske om å bo i et Norge der sharialover hersker kan knapt tolkes som annet enn dødsønsker.



I Iran henger man kriminelle av Bhattis kaliber.

Religiøs leder?

Banditt

Samme banditt, nå som religiøs leder med skjegg

Det må stå dårlig til med de muslimske ekstremistene her i landet når de ser seg nødt til å  velge en notorisk yrkeskriminell som frontfigur.

Arfan Bhatti: debuterte som kriminell som 13-åring, tilknytning til Young Guns, arrestert for knivstikking av en butikkeier da han var 15, dømt for vold mot politiet, involvert i torpedovirksonhet og i 2008 dømt for medvirkning til skyting mot synagogen i Oslo.

Kan norske muslimer finne seg i å bli identifisert med et slikt utskudd?

Det mørke nettet

I november 2011 kom Øyvind Strømmens bok Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Strømmen ble i 2011 kåret til årets frilandsjournalist av Norsk Journalistlag. Han har i tillegg til journalistutdanning også studert religionsvitenskap og midtøstenhistorie.

Boka er blitt møtt med kraftige reaksjoner fra noen av de personer / organisasjoner han omtaler: På nettstedet Gates of Vienna blir han karakterisert som stalinist, mens Arne Tumyr i SIAN hevder at han støtter “steining av kvinner, lynsjing av homofile menn, dødsstraff for islamfrafall og forbud mot ekteskap med ikke-muslimer”. Det er et ikke verst kunststykke å lese dette ut av denne boka. Document.nos anonyme anmelder har også flere innvendinger, men den viktigste ser ut til å være at Strømmen burde skrevet en annen bok en det han har gjort. I tillegg er Øyvind Strømmen blitt utskjelt på en rekke høyreorienterte nettsteder og i avisenes kommentarfelt.

Disse reaksjonene kan knapt tolkes som annet enn at ømme tær er blitt tråkket på, hvilket her må kunne regnes for å være en kvalitetsgaranti for grundig journalistisk gravearbeid.

En viktig bok
Dette er en viktig bok, men dyster lesning. På knappe 160 informasjonstette sider introduserer Strømmen oss for en forestillingsverden de færreste av oss ante eksistensen av før etter 22. juli. Boka begynner med en beretning om hvordan han under sitt opphold i Belgia i 2005 leste på nettet at området han bodde i var ”midt i det fryktede Eurabia, midt i det islamiserte Europa.” Problemet var at beskrivelsen overhodet ikke stemte med den faktiske virkeligheten.

Gjennom nitidig dokumentasjon, et rikholdig noteapparat, referanser og litteraturhenvisninger avdekker Øyvind Strømmen et internasjonalt nettverk som i noen land har nazistiske, fascistiske og antisemittiske røtter som går helt tilbake til tiden før annen verdenskrig – men som i høy grad er levende i dag. Han konkluderer at ”avstanden mellom den gamle høyreekstremismen og det moderne islamhatet ikke alltid er særlig lang.”

"Eurabia"
Det viktigste mediet for utviklingen av den moderne høyreekstremismen har vært internett. Via blogger og websider har man anonymt kunnet utveksle destruktive ideer der den såkalte ”Eurabia-teorien” har inntatt en sentral plass. ”Eurabia” handler om en påstått sammensvergelse mellom vestlige og arabiske ledere med sikte på å omdanne Europa til en muslimsk koloni med arabisk/muslimsk befolkningsoverskudd og sharia-lover. Den italienske journalisten Oriana Fallaci og den egyptiskfødte jødiske kvinnen Gisèle Littman, bedre kjent som Bat Ye'or, har vært viktige premissleverandører til dette scenarioet.

Øyvind Strømmen viser hvordan disse forfatterne gjennom blant annet å fordreie faktiske historiske hendelser og gjøre bruk av sitater der deler er utelatt, klarer å skape et bilde av

”…den moderne historiens største sammensvergelse. Det skumleste komplott som vår verden gjennom ideologiske bedrag….. noen gang har pønsket ut.” (Fallaci). 

I denne forrykte verden av farlige islamister og skumle konspirasjoner dukker den anonyme norske bloggeren Fjordman opp og blir i løpet av noen år en svært innflytelsesrik figur i dette miljøet. Mannen som senere viser seg å være ålesunderen Peder Nøstvold Jensen publiserer en rekke artikler der hovedbudskapet er at ”multikulturalismen” i Europa er en

”anti-vestlig hatideologi som er designet til å rive ned den vestlige sivilisasjonen.” 

Språket og synspunktene fra de såkalte kontrajihadistene finner etter hvert veien inn i de etablerte høyrepartiene i Norge, og fremtredende Frp-politikere kaller Arbeiderpartiet ”kulturquislinger”. Dette er med på å bidra til en banalisering og normalisering av ekstremismen.

Innenfor dette verdensbildet, gjennomsyret av konspirasjonsteorier om landssvikere i regjeringsposisjon og forrædere som i all hemmelighet har solgt Norge til muslimer, blir det lettere å forstå terroristen fra Utøya. I en kommentar til kontrajihadistene på nettet skriver Strømmen: ”Steget fra denne tenkningen og til å se på seg selv som en av ”gutta på skauen” er ikke nødvendigvis særlig lang. ” 

Ensom ulv? 
Terroristen fra regjeringskvartalet og Utøya er kanskje en ensom ulv, men en ulv som kommer fra en flokk. Han er en ung mann som i årevis har sittet på gutterommet hjemme hos mamma, spilt dataspill og deltatt i ”diskusjonene” på nettet om ”Eurabia-faren” og ”sviket” mot det norske folk fra Arbeiderpartiet. Det finnes knapt en eneste original eller selvstendig tanke i hans såkalte ”manifest”. Alt er klippet og limt, og Peder ”Fjordman” Jensen – som i ettertid har fått spalteplass til å fremstille seg selv som en forfulgt uskyldighet - er sterkt representert som bidragsyter og inspirator.

Terrorangrepet og massemordet på Utøya kom ikke ut av det blå. Det hadde sitt utspring i et etablert høyreekstremt miljø som har utviklet seg gjennom år, og som vi daglig kan iaktta i nettavisenes kommentarfelt….

Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa
Øyvind Strømmen
Cappelen Damm 2011 ISBN 9788202370275