ONDSKAP

Å beskylde andre for ondskap er en tvilsom sport. Etter 11. september ble det sagt at retorikken til Osama bin Laden og Bush var på fallende lik, og at begge parter beskyldte den andre for å representerer det onde. 

Filosofen Lars Fr. Svendsen deler ondskapen inn i 4 kategorier: 

Ondskapens 4 kategorier 

1. Demonisk ondskap: at man gjør ondt fordi det er ondt. Denne formen for ondskap har noe ”godt” ved seg fordi den tilfredsstiller utøveren. 
2. Den instrumentelle ondskapen: den onde handling er ikke et mål i seg selv, men et middel for å oppnå et mål..
3. Den idealistiske ondskapen: man gjør noe ondt i troen på at det er godt. Her finner vi korstogene. Larsen plasserer også terrorister og nazister her. 
4. Den dumme ondskapen: at man handler ondt uten å tenke over at det er ondt. Skiller seg fra den idealistiske ondskapen ved at man ikke tenker over at det man gjør er ondt. 

Høyreekstremisme

For meg synes det som om høyreekstremistene - enten de nå kaller seg ”militante nasjonalister”, nasjonalister, nasjonalsosialister, fascister eller nazister - representerer en kombinasjon av de tre første formene for ondskap. Som oftest fremstår de som et slags moralens vrengebilde der det som i vanlige menneskers bevissthet fremstår som umoralsk og ondt, blir glorifisert og idealisert, mens godhet blir latterliggjort og foraktet. 

Høyreekstremismens utgangspunkt er asymmetri: noen (en etnisk gruppe, nasjon, mennesker av en bestemt hudfarge, kultur eller tilhørende en bestemt religion) defineres som bedre og mer verdifulle enn andre. Dette utgangspunktet blir vanligvis fremstilt akiomatisk (som selvinnlysende). På tross av dette bruker ideologene bak disse tankeretningene ofte atskillig energi for å forsøke å begrunne og rettferdiggjøre påstandene sine.

Interessant nok består disse begrunnelsene som oftest av lett påviselige løgner, bevisste fordreininger av historiske fakta og systematiske mytedannelser. Det er for eksempel ikke mulig å stille spørsmål om hvorvidt den systematiske utryddelsen av jøder og annerledestenkende fant sted under annen verdenskrig. Likevel blir dette ofte benektet av dagens såkalte ”nasjonalister.” Her fornektes historiske fakta. Av hensyn til et større og bedre mål? En illusorisk ”rases” overherredømme? 

Vi ser hvordan det ekstreme høyre forherliger vold og terror, hvordan de forakter menneskeliv og alminnelige menneskerettigheter, hvordan løgn opphøyes til høy moral. Jeg synes ofte det kan være vanskelig å få øye på noe annet enn ondskapen som mål i seg selv. 

Det er mulig Anders Behring Breivik er psykotisk, dvs det man i dagligtale kaller sinnssyk. Likevel er han en typisk representant for det ekstreme høyre. 

Nordisk rase? 

Den ”ariske” myten, som fortsatt ser ut til å være levende, forteller at den ekte nordmannen er høy, blond og blåøyd. Et kikk i speilet og på naboen burde være nok til å realitetsorientere de fleste. Breivik fremstod som svært nordisk og blond på portrettbildene av seg selv som han la ut på nettet før drapsorgien. Etter noen måneder bak murene er han like brunhåret som de fleste av oss. Den nordiske ”arier” har aldri eksistert annet enn i fantasien til en del perverterte individer. 

Nasjonalisme? 

Norge startet som små samfunn av jegere, senere bønder og fiskere. Noen av innvandrerne kom fra Nord-Europa, men som overalt ellers har befolkningen opprinnelse flere steder i verden. Norge ble samlet til en slags nasjonalstat av Harald Hårfagre i 872. I 1030 ble landet formelt kristnet, og selv om dette skjedde med bål og brann, var det innledningen til sivilisering av landet. 

Allerede på 1200-tallet ble lovverket samlet under Magnus Lagabøter, og den humanitetstradisjonen som kan resultere i at Breivik idømmes psykiatrisk behandling, kan føres tilbake til dette lovverket der prinsippet om at gal manns drap ikke straffes med døden. Det norske lovverket som beskytter psykotikere er tilnærmet unikt i verden, og hører med til vår kulturs eldste tradisjoner. Norge har i mer moderne tid stått i spissen for å forsvare demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter. 

Hva slags nasjonalisme er det de norske ”nasjonalistene” representerer og kjemper for? De demokratiske tradisjonene? Breivik og flere av hans likesinnede nekter å anerkjenne den norske rettsstaten, og avsverger seg dermed en juridisk tradisjon som fører 800 år tilbake i tiden. Eller er det fantasien om den herlige vikingtiden som begynte i ca år 800 og varte i knappe 250 år som er det "egentlige" og "ekte" norske"? 

Ondskap

Mannen som myrdet 77 mennesker sitter med et fornøyd lite smil om munnen mens aktor og vitner beskriver hans groteske handlinger og resultatene av dem. Hvis dette ikke er ondskap, har begrepet mistet sitt innhold. 

Det er forbusende at ikke flere av oss nordmenn ytrer seg mot disse selverklærte heltene som insisterer på å befri oss fra oss selv, disse menneskene som knapt kan karakteriseres som annet enn onde, uavhengig av hvilken definisjon av ondskap man benytter. Hvis høyreekstremistenes nasjonalisme representerer vår nasjonalitet - vel, da er Norge et ondt land land og nordmenn onde.

Anders Behring Breivik og andre ”nasjonalisters” nasjonalisme har lite med norskhet og norsk nasjonalisme å gjøre, men er nærmest en blåkopi av de middelalderske terrorregimene de hevder å forrakte så inderlig.