fredag 15. juni 2012

Troverdighet og galskap

ABB har i dag fungert som vitne i sin egen sak og levert et meget sterkt innlegg mht å bli erklært sinnssyk.

I sin kommentar til Sørheim og Husby sier han at personen som de sakkyndige beskriver åpenbart er syk. Men denne personen er ikke ham. De sakkyndige lyver og selv er han ikke voldelig – sier altså mannen som i følge vitner skrålte og lo mens han slaktet 69 mennesker. 

Kunne vi, for diskusjonens skyld, prøve å forestille oss at de psykiatriske sakkyndige ikke er ondsinnede og løgnaktige, men derimot profesjonelle fagfolk som samvittighetsfull har gjengitt samtalene med ham korrekt? 

Hvem har størst troverdighet? Psykiaterne som vi, i anstendighetens navn, må anta forsøker å gjøre en god jobb? Eller drapsmannen som kjemper for å bli erklært tilregnelig slik at han kan gå inn i historien som stor ideologisk terrorist, ikke bare en sinnssyk massemorder? 

Hvis vi altså går ut fra at psykiaterne ikke lyver (80 prosent, som han påstår), hva er det drapsmannen dermed sier? 

Dette var oppklarende.

4 kommentarer:

  1. ABB er jo åpenbart et psykologisk spesialtilfelle, men retten skal (med hjelp fra de sakkyndige) bare ta stilling om han var utilregnelig (psykotisk, tilbakestående, bevisstløs). De to mest aktuelle alternative diagnosene (asperger og narsissisme) passer godt på hans oppførsel i retten, ja narsissisme passer bedre en schizofreni. De sakkyndige omtalte hans "grandiose vrangforestillinger", noe ABB kommenterte omtrnet slikt "jeg har bare ofre meg for folket og landets fremtid, jeg som har ofret så mye blabla". ABBs kommentar er et slående symptom på hans oppblåste selvbilde (klassisk narsissist).

    De to første sakkyndige har sikkert gjort en hederlig jobb etter beste evne, men de har tolket alt på en bestemt måte, de har ikke vært åpne for alternative tolkninger (særlig narsissisme). Narsissisme kan forveksles med schizofreni fordi det grandiose selvbildet ligner på bisarre vrangforestillinger, en narsissist mister bakkekontakten men har likevel god realitetskontakt. En schizofren hallusinerer mens en narsissist drømmer seg bort.

    Så poenget er ikke hva Husby og Sørheim har observert (nei de lyver ikke), men hvordan de tolker observasjonene - noen av tolkningene er åpne for faglig diskusjon, andre tolkninger er åpenbart gale (f.eks. er ikke turen til Liberia en psykotisk fantasi).

    SvarSlett
  2. Æsj, så kjedelig du er!

    Hvordan skulle avisene selge om det var så "enkelt"?

    Hvordan skulle "eter"-mediene få opp ratingtallene hvis det var sånn?

    Hvordan skulle medieprofilene bli enda mer profilerte?



    I tillegg var det hans utfall mot mora. Der kan det se ut til at det glapp for ham, i prosjektet å være den som bestemmer hva vi skal tru om ham.

    Hvor i all verden er den kritiske statsmakta når de så til de grader går på hans selvbilde om at det er politiske årsaker bak det han har gjort?

    SvarSlett
  3. Poenget mitt er at ABBs karakteristikk av den personen de psykiatriske sakkyndige beskriver er at denne mannen er psykisk syk, men at dette ikke er ham. Og hvorfor det? Fordi Husby og Sørheim lyver. Da må det altså være slik at dersom de ikke lyver må ABB – stadig i følge ham selv – være psykisk syk. Er det psykiaterne som lyver om det som ble sagt i intervjuene? Har de gjengitt, sitert, ham feil? Fordi de var ”mentalt ustabile” (en av drapsmannens forklaringer)? Eller av ren ondskap? For hvis de ikke lyver erkjenner ABB at dette er en mann som er sprøyte gal.

    Man må jo spørre seg om hvem som representerer mental stabilitet, ondskap og troverdighet her.

    Slik jeg ser det dreier det seg ikke om uenighet om detaljer eller tolkninger av detaljer, men om ”80 % feil.” Svære tall og veldige påstander. Men grenseoppgangen mht hvor den ”normale” opplevelsen av den fellesmenneskelige virkeligheten slutter, også inkludert drøye politiske ståsteder, og hvor vrangforestillingene begynner, må nok forsøkes trekkes bedre enn det som hittil er gjort. Dette dreier seg vel mer om filosofiske spørsmål enn psykiatriske, men spørsmål som har store konsekvenser. Utvetydige vrangforestillinger som at ”jeg er Napoleon” eller ”jeg er konge i Norge” er lette å avsløre, men hva med at ”det er en halv prosent sjanse for at jeg blir den nye regenten i Norge etter statskuppet om 15 år”?

    ABB påstår seg å være kolossalt kunnskapsrik og belest, men forventer å bli henrettet uten lov og dom eller utsatt for tortur når han blir arrestert. Enten mangler han de mest elementære kunnskaper om Norge, eller så befinner han seg i en annen virkelighet. Eller begge deler, naturligvis.

    Vi har alle sett hvordan ABB har endret oppførsel og forklaringer utover i rettssaken. Skjønt endret? Mer trukket dem litt slik at det passer bedre. Når medaljer, latterlige selvkomponerte uniformer og grandiose utsagn ikke gir den ønskede og forventede effekt, forklares det med at nok hadde uttrykt seg for ”pompøst”. Pompøst? Han er ikke dummere enn at han skjønner at når folk ler åpenlyst av ham gir han nok ikke det rette inntrykk. Og da må virkeligheten gis et nytt innhold. Han furter og ”nekter å bli latterliggjort” når han blir konfrontert med sin egen latterlighet.

    Hvorvidt han er psykotisk i strafferettslig forstand eller ikke har allerede klokere og mer kunnskapsrike folk enn meg allerede sagt altfor mye om. Men det har vært et juridisk prinsipp her i Norge at så vel lover som domstolenes avgjørelser både skal være både humane og i samsvar med den alminnelige oppfatning om rettferdighet. Jeg synes at rettferdighetsprinsippet kanskje lider under det humane.

    Et annet spørsmål er om tilregnelighet og psykose er gjensidig utelukkende størrelser. Fratar vrangforestillinger, alle typer vrangforestillinger, personen for alt ansvar for alle slags handlinger?

    Dette tror jeg kanskje er prinsipielt langt viktigere enn hvorvidt ABB passerer den hårfine grensen psykotisk/ikke psykotisk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Til det siste:
      Helt klart. Det er det prinsippielle problemet med dagens lov (ABB skal dømmes etter gjeldende lov). Det er selve diagnosen som evt gjør ham utilregnelig, ikke hvordan psykosen (vrangforestillingene etc) var årsak til den straffbare handlingen eller "tvang ham" til å gjøre det (bare den som har fri vilje og er virkelighetsorientert kan holdes ansvarlig for sine handlinger). Her kan vi nok se frem til en revisjon av straffeloven.

      Om de sakkyndige:
      Nei, jeg tror ikke de lyver, men de kan likevel (og tar antakelig) feil om diagnosen fordi fakta alene (observasjoner, sitat fra intervjuene etc) langt fra er nok til å stille diagnose. Fakta må tolkes før diagnosekriteriene kan anvendes, og det er her Husby og Sørheim glipper. Husby og Sørheim oppfattet f.eks. ABBs påstand om reise til Liberia som en (bisarr) vrangforestilling, uten videre antok de bare at ABB aldri hadde vært der.

      Videre må vrangforestillingene være bisarre - det er et strengt krav, personen må forestille seg noe helt åpenbart (fysisk) umulig og holder fast på denne forestillingen tross innvendiger fra omgivelsene. Her må altså de sakkyndige sitte med en fasit for hva som er ikke-sykelige forestillinger. Er det bisarr ide at muslimene forsøker å ta over Europa? Slett ikke. For det første er dette en utbredt ide, for det andre kan det være mulig, det kan være sant. Det er altså ikke en bisarr forestilling. Selv om de sakkyndige mener det bare er vås og vrøvl (noe det er), kan det ikke kalles en bisarr vrangforestilling (det er en grov faktafeil krydret med ideologi). Hva så med disse tempelriddergreiene eller det å bli regent i Norge? Er det fysisk mulig at det kan være tilfelle? Ja, absolutt. Men står tempelridderne som en konkret og robust virkelighet i ABBs hode eller er det bare en guttedrøm, en fantasi? Her er tolkningen ekstremt viktig. Fantasier og ønskedrømmer er ikke vrangforestillinger. Ulike tolkninger gir grunnleggende forskjellige diagnoser. Typisk for en "viderekommen" narsissist er grandiose og nokså virkelighetsfjerne drømmer og fantasier, der fulle av livsløgn, men de har ikke en grunnleggende "realitetsbrist" som de schizofrene. Problemet for en narsissist er den eksistensielle krisen som oppstår når storslått drøm og konkret virkelighet kolliderer med en smell, jeg kan godt forestille meg at depresjon eller endog psykose kan bli resultatet.

      Slett