Bhatti suicidal?

Arfan Bhatti viser tydelige tegn på suicidalitet. Hans ønske om å bo i et Norge der sharialover hersker kan knapt tolkes som annet enn dødsønsker.



I Iran henger man kriminelle av Bhattis kaliber.

Religiøs leder?

Banditt

Samme banditt, nå som religiøs leder med skjegg

Det må stå dårlig til med de muslimske ekstremistene her i landet når de ser seg nødt til å  velge en notorisk yrkeskriminell som frontfigur.

Arfan Bhatti: debuterte som kriminell som 13-åring, tilknytning til Young Guns, arrestert for knivstikking av en butikkeier da han var 15, dømt for vold mot politiet, involvert i torpedovirksonhet og i 2008 dømt for medvirkning til skyting mot synagogen i Oslo.

Kan norske muslimer finne seg i å bli identifisert med et slikt utskudd?

Det mørke nettet

I november 2011 kom Øyvind Strømmens bok Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa. Strømmen ble i 2011 kåret til årets frilandsjournalist av Norsk Journalistlag. Han har i tillegg til journalistutdanning også studert religionsvitenskap og midtøstenhistorie.

Boka er blitt møtt med kraftige reaksjoner fra noen av de personer / organisasjoner han omtaler: På nettstedet Gates of Vienna blir han karakterisert som stalinist, mens Arne Tumyr i SIAN hevder at han støtter “steining av kvinner, lynsjing av homofile menn, dødsstraff for islamfrafall og forbud mot ekteskap med ikke-muslimer”. Det er et ikke verst kunststykke å lese dette ut av denne boka. Document.nos anonyme anmelder har også flere innvendinger, men den viktigste ser ut til å være at Strømmen burde skrevet en annen bok en det han har gjort. I tillegg er Øyvind Strømmen blitt utskjelt på en rekke høyreorienterte nettsteder og i avisenes kommentarfelt.

Disse reaksjonene kan knapt tolkes som annet enn at ømme tær er blitt tråkket på, hvilket her må kunne regnes for å være en kvalitetsgaranti for grundig journalistisk gravearbeid.

En viktig bok
Dette er en viktig bok, men dyster lesning. På knappe 160 informasjonstette sider introduserer Strømmen oss for en forestillingsverden de færreste av oss ante eksistensen av før etter 22. juli. Boka begynner med en beretning om hvordan han under sitt opphold i Belgia i 2005 leste på nettet at området han bodde i var ”midt i det fryktede Eurabia, midt i det islamiserte Europa.” Problemet var at beskrivelsen overhodet ikke stemte med den faktiske virkeligheten.

Gjennom nitidig dokumentasjon, et rikholdig noteapparat, referanser og litteraturhenvisninger avdekker Øyvind Strømmen et internasjonalt nettverk som i noen land har nazistiske, fascistiske og antisemittiske røtter som går helt tilbake til tiden før annen verdenskrig – men som i høy grad er levende i dag. Han konkluderer at ”avstanden mellom den gamle høyreekstremismen og det moderne islamhatet ikke alltid er særlig lang.”

"Eurabia"
Det viktigste mediet for utviklingen av den moderne høyreekstremismen har vært internett. Via blogger og websider har man anonymt kunnet utveksle destruktive ideer der den såkalte ”Eurabia-teorien” har inntatt en sentral plass. ”Eurabia” handler om en påstått sammensvergelse mellom vestlige og arabiske ledere med sikte på å omdanne Europa til en muslimsk koloni med arabisk/muslimsk befolkningsoverskudd og sharia-lover. Den italienske journalisten Oriana Fallaci og den egyptiskfødte jødiske kvinnen Gisèle Littman, bedre kjent som Bat Ye'or, har vært viktige premissleverandører til dette scenarioet.

Øyvind Strømmen viser hvordan disse forfatterne gjennom blant annet å fordreie faktiske historiske hendelser og gjøre bruk av sitater der deler er utelatt, klarer å skape et bilde av

”…den moderne historiens største sammensvergelse. Det skumleste komplott som vår verden gjennom ideologiske bedrag….. noen gang har pønsket ut.” (Fallaci). 

I denne forrykte verden av farlige islamister og skumle konspirasjoner dukker den anonyme norske bloggeren Fjordman opp og blir i løpet av noen år en svært innflytelsesrik figur i dette miljøet. Mannen som senere viser seg å være ålesunderen Peder Nøstvold Jensen publiserer en rekke artikler der hovedbudskapet er at ”multikulturalismen” i Europa er en

”anti-vestlig hatideologi som er designet til å rive ned den vestlige sivilisasjonen.” 

Språket og synspunktene fra de såkalte kontrajihadistene finner etter hvert veien inn i de etablerte høyrepartiene i Norge, og fremtredende Frp-politikere kaller Arbeiderpartiet ”kulturquislinger”. Dette er med på å bidra til en banalisering og normalisering av ekstremismen.

Innenfor dette verdensbildet, gjennomsyret av konspirasjonsteorier om landssvikere i regjeringsposisjon og forrædere som i all hemmelighet har solgt Norge til muslimer, blir det lettere å forstå terroristen fra Utøya. I en kommentar til kontrajihadistene på nettet skriver Strømmen: ”Steget fra denne tenkningen og til å se på seg selv som en av ”gutta på skauen” er ikke nødvendigvis særlig lang. ” 

Ensom ulv? 
Terroristen fra regjeringskvartalet og Utøya er kanskje en ensom ulv, men en ulv som kommer fra en flokk. Han er en ung mann som i årevis har sittet på gutterommet hjemme hos mamma, spilt dataspill og deltatt i ”diskusjonene” på nettet om ”Eurabia-faren” og ”sviket” mot det norske folk fra Arbeiderpartiet. Det finnes knapt en eneste original eller selvstendig tanke i hans såkalte ”manifest”. Alt er klippet og limt, og Peder ”Fjordman” Jensen – som i ettertid har fått spalteplass til å fremstille seg selv som en forfulgt uskyldighet - er sterkt representert som bidragsyter og inspirator.

Terrorangrepet og massemordet på Utøya kom ikke ut av det blå. Det hadde sitt utspring i et etablert høyreekstremt miljø som har utviklet seg gjennom år, og som vi daglig kan iaktta i nettavisenes kommentarfelt….

Det mørke nettet – om høyreekstremisme, kontrajihadisme og terror i Europa
Øyvind Strømmen
Cappelen Damm 2011 ISBN 9788202370275

En kule for Fjordman?

Hørte nettopp på NRK Ukeslutt et intervju med en mor som hadde mistet datteren sin på Utøya. Jenta ble myrdet av en selvutnevnt ”kommandør” og ”ridderjustitiarius” i hans heroiske kamp mot forsvarsløse barn og voksne. Dette blir en annerledes jul, en forferdelig trist jul for denne moren som har opplevd det største marerittet enhver mor og far kan forestille seg. Og det er mange andre foreldre, søsken, slektninger og venner som er i samme situasjon i år.

77 uskyldige mennesker slaktet av en mann besatt av ideer om forræderi og ”farlig multikulturalisme”. At historien er en permanent prosess der kulturer og folkeslag blandes, utvikler og forandrer seg, er et faktum som passer høyreekstremistene dårlig. Til ideene om ”nasjonaldarwinisme”, ”suicidalmarxisme” og ”suicidalhumanisme” som drapsmannen slår om seg med, spiller fantasiene om en antatt enorm sammensvergelse på høyt politisk nivå en sentral rolle. I følge denne konspirasjonsteorien har Europas ledende politikere inngått en hemmelig avtale med muslimske ledere om å gjøre hele Europa muslimsk. Fantastisk, hva?

Helt uavhengig av hvor absurde og ulogiske disse forestillingene er, har de fått oppslutning fra politikere som ønsker å slå politisk mynt på fremmedfrykt, og fra høyreekstremister som har byttet ut ideen om en jødisk verdensomspennende konspirasjon med ideen om en tilsvarende muslimsk.

En av de fremste representantene og ”teoretikerne” for disse tankene i Norge er Ålesunderen ”Fjordman” Peder Are Nøstvold Jensen. På tross av at han har vært en åpenbar inspirator for en av historiens største massemordere, rammes han ikke av lovene til det ”suicidalhumanistiske” norske rettssamfunnet som han og hans morderiske disippel forakter så intenst.

77 døde. Mye sorg, mye smerte, mange som er rammet.

Etter massakren 22. juli er flere av de overlevende blitt drapstruet. En Frp-er som har utmerket seg som genuin etterplaprer har angivelig også mottatt slike trusler – og fått solid dekning og omsorg fra riksdekkende tv. Hva så med den store inspirator, kulestøperen Peder ”Fjordman” Jensen?

Ingenting tyder på at denne formidable anti-muslimske krigeren er blitt truet av noen. 77 døde. Mange sørgende, sannsynligvis også mye raseri over dette meningsløse angrepet på uskyldige mennesker. Fjordmannen har krøpet inn under steinen sin igjen, gått under jorden, men han må jo vite hvor lett han er å oppspore for den eller de som måtte ønske livet av ham? Han er som vi vet ingen modig mann som reflekterer over sitt ansvar for det som skjedde 22. juli. Tvert imot forsøker han å fremstille seg som en forfulgt uskyldighet og sutrer over hvor ille han er blitt behandlet av politiet. Krigeren "Fjordman" Jensens handlinger og ytringer viser med all tydelighet at han mangler såvel mot som moral. 

Og han burde ha all mulig grunn til å være redd.

For kanskje finnes det en kule også med Peder ”Fjordman” Jensens navn på?

Hestemøkk?

I gårdagens episode av reality-parodien "Nisser over skog og hei" forekommer det en prinsipielt hyperaktuell diskusjon. En av nissene ser noe i snøen som identifiseres som møkk (det er det enighet om), men han påstår at det er elgmøkk, de to andre at det er hestemøkk. Elgmøkk-tilhengeren påberoper seg retten til å mene at dritten stammer fra elg.

Mye av dagens debatt foregår på dette nivået. Det menes og synes noe, fullstendig uavhengig av kontrollerbare fakta. Og mens vi er inne på møkk.... Bruce Bawer har kommet med en ny bok der han med sedvanlig forakt for kjennsgerninger mener at talløse norske tenåringer er blitt drept av muslimer de siste årene, og synes at Norge har vært styrt av quislinger helt siden krigen... Hestemøkk eller elgmøkk?

Det kan ofte være vanskelig å ta stilling i debatter. Bjørn Stærk har levert en meget velskrevet og instruktiv artikkel i Minerva om tommelfingerregler det alltid er greit å ha i bakhodet når man skal forsøke å vurdere forhold man ikke har veldig dype kunnskaper om - noe som gjelder for de fleste av oss mesteparten av tiden.

Anbefales!

Disneyland?

En av de første gangene jeg ble konfrontert med de forestillingene som etter hvert har fått så stor oppslutning, var på en pub for mange år siden. En ung mann, kronisk alkoholiker, aldri vært i arbeid, men levd av trygdeytelser og småkriminalitet, slo seg ned ved bordet. Han begynte å snakke om disse jævla innvandrerne som tok jobbene fra oss ordentlige nordmenn, helvetes svarte snyltere, satans pakk!

”Forresten, vil du kjøpe denne radioen, du får den billig?”

Norge har i løpet av mindre enn hundre år utviklet seg til å bli et av de beste landene på kloden å bo i. Vi har et demokrati som fungerer. Levestandarden er høy, vi har et formelt sosialt nettverk som er ment å fange opp folk som faller utenfor pga av økonomiske eller psykososiale forhold, de såkalte taperne. Det fungerer noenlunde tilfredsstillende. Vi har et skolesystem med tilbud for alle, på alle nivå, uavhengig av økonomi eller sosial rang. Likhet og likerett mellom alle landets innbyggere har lenge vært gangbar mynt, både politisk og moralsk. Vi har lav toleranse for korrupsjon, og vi har en rettsstat som sikrer, i den grad det er mulig, at alle innbyggere skal bli behandlet likt og i samsvar med landets lover.

Slik er dagens situasjon.

Og mens resten av verden er i ferd med å gå ad undas, banker på tur å velte, folk som ikke klarer å betale gjeld og husleie blir kastet ut fra hjemmene sine – er vi misfornøyde. Vi er så misfornøyde. Brennevinet er for dyrt og fartsgrensene for lave, vi har latterlige dumme lover, politikerne i et av landets største partier er kneblet og de regjerende partier udugelige - i hvert fall hvis vi skal tro nettavisenes kommentarfelt. Vi lever i følge disse menneskene i et av verdens verst tenkelige land.

De grunnleggende ideene nasjonen vår hviler på kan uttrykkes i noen ganske få ord: demokrati, likhet og likeverdighet, respekt for andre mennesker når det gjelder kjønn, religion, politikk, seksuelle legning, alder, og eventuell grad av funksjonshemning. Eller med andre ord: det som foraktlig kalles politisk korrekthet, også kalt Disneyland – eller ”hatideologi” med et uttrykk lånt fra massemorderen fra Utøya.

Den unge mannen jeg nettopp nevnte var en taper i alle betydninger av ordet. Selv om han i fulle drag nøt godt av den ”politiske korrektheten” hadde han bare spott til overs for den – og for alle andre i samme situasjon.

For noen år siden angrep Carl I. Hagen finnmarkingene og kalte dem slabbedasker. Og Frp fikk så vidt jeg husker kjempeoppslutning nettopp i dette fylket – for Frp-lederen hadde jo rett, ikke sant? - syntes åpenbart den jevne finnmarking. Hagens karakteristikk gjaldt naturligvis ikke meg. Naboen, derimot… Se bare på naboen, ufør, du liksom, kjører snøskooter og går på jakt om høsten… Og den unge alkoholikeren mente nok at alkiser som går på trygd er trygdemisbrukere. Han, derimot…

Norge er et Disneyland der det foraktelige sosialdemokratiets hatideologi legger sitt kvalmende teppe av velstand, likeverdighet og motbydelig omsorgsfull politisk korrekthet over land og folk.

Det er sannelig synd på oss.

Frp - en omvendt verden?

Uansett hva man måtte mene om Frp så er de nødt til å få kreditt for sin evne til klare å fremstå som offer. Uansett. Frp har i alle år blitt kneblet. Selv om de har ropt ut sin politikk fra Stortingets talerstol og politikken deres er blitt referert og diskutert i radio, på tv og i alle landets aviser er de blitt kneblet. De er blitt urettferdig behandlet i NRK (som Carl I. Hagen omdøpte til ARK; altså Arbeiderpartiets RiksKringkasting, underlagt Arbeiderpartiets diktatur...)

Frp er offer. Det ligger nærmest i sakens natur.

Arbeiderpartiet, derimot, har i følge Frps Per Sandberg spilt offer - etter at store deler av partiets ungdomsorganisasjon ble utradert av en drapsmann. Sandberg ber etterpå om unnskyldning - for formuleringene. Selve påstandene står fortsatt fast, kan vi vel gå ut fra?

Så går Siv Jensen går på talerstolen for å beklage Sandbergs uttalelser - og går til nytt angrep på Arbeiderpartiet. Frps unnskyldninger og beklagelser er sannelig særegent stoff...  

I går kveld dukker en representant for de kneblede, Tybring-Gjedde, opp i beste sendetid på tv. Han er blitt truet og trakasert. Sånn at det sannelig går på helsa løs. Hvorfor?

I tiden etter 22. juli har mange referert til de uttalelsene han kom med i Aftenposten 25.aug. 2010. Tybring-Gjeddes språkbruk i denne artikkelen ligger farlig nært opp til den høyreekstremistiske argumentasjonen som er blitt satt i sammenheng med terrorattakket. Vi kan skjønne at å få fokus på disse utsagnene kan virke temmelig trakaserende for den som har kommet med dem.


For han har jo beklaget i ettertid. Men hva er det egentlig han har beklaget?  

Ordbruken. 

Det er ordbruken han beklager, innholdet står han for, han "prøvde bare å gjøre debatten mer realistisk." Allerede på dette tidspunktet var Tybring-Gjedde blitt et offer. Han har ikke tatt på seg noen offerrolle, nei.

Siv Jensen sier at nå har debatten bikket over, det har gått for langt. Men først etter at Tybring-Gjedde angivelig er blitt trakasert og drapstruet. At mange andre andre er blitt utsatt for langt verre ting gjennom flere måneder, folk som allerede har nok å stri med, synes ikke å være så viktig.

Allerede kort etter Utøya-massakeren ble Eskild Pedersen drapstruet. Han er blitt trakassert på nettet. Også andre overlevende har fått hatbrev, blitt truet og trakkasert.

Hvor har Siv Jensen vært hele denne tiden?

"Norges mest perfekte ridder...."

Aftenposten har i dag en reportasje om en mor som mistet sin 16-årige datter på Utøya. Hun ble offer for "krigshandlingene" til "Norges mest perfekte ridder etter annen verdenskrig" - en av de mange gjeve titlene massemorderen har smykket seg selv med. Bare å si noe slikt.... ridder... i Norge.... etter annen verdenskrig....

Vel, som flere andre har påpekt: i enhver folkelig forståelse av ordet er ABB sprøyte, pine, hakke gal... Og jeg er tilbøyelig til å mene det samme om de fleste av hans meningsfeller som sprer konspirasjonsteorier og skriker skjellsord ute på nettet. Men denne kollektive galskapen gjør dem ikke ufarlige. 

Beklager, men tanken på alle de unge som døde så fullstendig meningsløst og bortkastet på grunn av vanvittige ideer, gjør at det er vanskelig å holde en profesjonell distanse til stoffet.

Jeg går ut fra at drapsmannens store inspirator, den "lærde" Peder "Fjordman" Nøstvold Jensen, er vel fornøyd med de foreløpige resultatene av de heltemodige kamphandlingene hans disippel har utført i denne imaginære krigen de bedriver. Eller har den bolde krigeren krøpet i skjul under steinen sin igjen, bare for å stikke hodet frem og sutre i avisene - der han får god spalteplass - om den angivelige kneblingen han og hans likesinnede mener seg utsatte for? Registrerte for øvrig at Fjordmannen nettopp også er blitt utnevnt til historiker av en av Englands prominente høyreekstreme. Jaja, titlene sitter som vi har sett løst i de kretsene.

Til diskusjonen om drapsmannens tilregnelighet eller ikke: Psykiateren Arne Thorvik er en av de som er skepiske til diagnosen av vår alles tempelridder. Thorvik har i tillegg til medisinsk og psykiatrisk utdanning også kompetanse innen filosofi. I 2008 publiserte han en meget leseverdig og tankevekkende artikkel med tittelen Strafferettslig utilregnelig - vitenskap eller skjønn? i Tidsskrift for Den Norske Legeforening (nr. 16 - 2008). Artikkelen setter saker og ting i perspektiv.

Anbefales som et innlegg i debatten.

Måtte alle menneskets guder beskytte oss alle mot disse tapre riddernes beskyttelse!

Psykiatri uten realitetstesting?

De første avisartiklene om ABBs liv og levned synes å peke i retning av en person med en formidabel narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Bildet han så omhyggelig hadde forsøkt bygge opp rundt selv som en vellykket, velutdannet og intelligent forretningsmann og ideolog, smuldret raskt opp etter den første forsiktige skrapingen i den tynne fernissen.

Det som kom til syne var en taper i alle livets tilskikkelser; en blakk 32-åring som fortsatt bodde hjemme hos mamma; uten utdanning, uten inntekt, uten nære relasjoner. En skrytende fjott som flotter seg med fjollete uniformer, ikke-eksisterende titler og medaljer fra en ”tempelridder”-orden han selv har oppfunnet. Det eneste han hadde fått til i livet var en drapsorgie der han myrdet 77 uskyldige og ubevæpnede mennesker – noe han opplever som en stor heltedåd og et martyrium. Selvbildet han fremviser på tross av sin åpenbare ynkelighet er så kolossalt og ute av proporsjon at det virker… ja, sprøtt.

Så kommer den psykiatriske vurderingen, og med de nye offentliggjorte detaljene faller alt tilsynelatende på plass: vi har å gjøre med et relativt typisk bilde av en ung mann som langsomt har trukket seg tilbake fra verden. Han sover om dagen og bruker natten til å spille dataspill og utveksle konspirasjonsteorier på nettet, er redd edderkopper, bruker munnbind hjemme for at ikke mamma skal smitte ham.

Dette er altså en paranoid schizofren med tiltagende tilbaketrekning gjennom flere år som har skapt sitt eget paranoide univers der han er en mektig mann med en verdenshistorisk rolle å spille. Han har i tillegg konstruert et eget privatspråk, noe som er med på å stadfeste diagnosen, og han har bisarre vrangforestillinger.

At ABB selv ”slakter” psykiaternes vurdering av ham som sinnssyk, kommer neppe som noen stor overraskelse på noen. Men fra andre fagfolk kommer det kritikk som sår tvil om den psykiatriske konklusjonen, og som vi bør ta på alvor: privatspråket er ikke et privatspråk. Både terminologi og den paranoide idéverdenen deles av store deler av det høyreekstreme miljøet han har boltret seg i ute på nettet. Dette har ikke de sakkyndige fått med seg. Lite av det ABB representerer er egenproduserte vrangforestillinger, derimot har han veltet seg i absurde og virkelighetsfjerne konspirasjonsteorier som andre har skapt. Blant heltene finner vi Peder Fjordman Jensen, Bruce Bawer og Gisèle Littman (bedre kjent under pseudonymet Bat Ye'or), og på Document.no og andre høyreekstreme fora har han hatt meningsfeller og støttespillere. Ingen av disse har så vidt meg bekjent fått noen psykiatrisk diagnose, men ABBs vrangforestillinger er så langt jeg kan se ikke unike. Han har adoptert og identifisert seg med en kollektiv galskap som seiler under flagget ”politiske meninger” og har som sådan fått et slags legitimt stempel.

ABB står i en kontekst der han har samhandlet og utvekslet ideer med en hel rekke meningsfeller. Man kan stille seg spørsmål om disse ideene i seg selv er uttrykk for psykose, men det blir veldig farlig om det høyreekstremistiske miljøet som sådan blir sykeliggjort. Jeg hadde forventet at de psykiatrisk sakkyndige hadde tatt på alvor den realitetsoppfatningen som er herskende i det miljøet der ABB har hentet sin inspirasjon. Og selv om mange av dem etter den 22. juli har fått det travelt med å skape bedyre sin uskyld og prøve å etablere avstand til massemorderens handlinger, har han ikke desto mindre støtte i dette miljøet. Peder Fjordman Jensen oppfordret til å ta til våpen. Også andre har poengtert at det må være ”legitimt” å drepe ”forrædere”.

ABB har ikke levd i en boble, isolert fra en forrykt idéverden. Han har vært del av den. Det er lite som tyder på at psykiaterne har skaffet seg kjenneskap til dette aspektet av verden, men betraktet ham som frakoblet muligheter for input fra sine likesinnede. Og dette vil i så fall være en enorm svakhet med undersøkelsen.

Har de psykiatrisk sakkyndige selv levd i en individualisert boble uten evne til å teste den realiteten ABB er den del av? I så fall trenger vi en ny psykiatrisk vurdering.

Breiviks galskap - psykiatri og ideologi

Reaksjonene på de sakkyndiges vurdering av Breivik som utilregnelig har forståelig nok vakt sterke reaksjoner hos mange. En alminnelig innvendning har vært at han må ha visst hva han har gjort ettersom han har planlagt massedrapet gjennom flere år. Derfor kan han ikke ha vært sinnssyk.

"Bevisstløshet" versus "utilregnelighet"
Dette beror til en viss grad på forveksling av to helt forskjellige fenomener: ”utilregnelig i gjerningsøyeblikket” er ikke det samme som ”bevisstløs i gjerningsøyeblikket.” Det er ikke tvil om at Breivik i høyeste grad har vært bevisst både før, under og etter ugjerningene. Men spørsmålet er: hvordan har denne bevisstheten vært?

Realitetstesting/realitetsorientering
Intelligens og evne til å gjennomføre kompliserte handlinger og tankeoperasjoner står ikke nødvendigvis i motsetning til å være psykotisk. Den vanlige oppfatningen av psykotiske mennesker – sinnssyke – som lallende idioter er feil. Det finnes eksempelvis mennesker med schizofrenidiagnose som har doktorgrader i utpreget logiske fag som statistikk og i matematikk. Det er ikke tenkeevnen det er noe i veien med, logikken og argumentene i seg selv er som oftest uklanderlig. Det er i premissene, i selve grunnlaget for tenkingen, at realitetsbristen tilkjennegir seg. Og disse premissene for tenking er fundamentert i opplevelse, ikke i refleksjon.

Sentralt for vår normalitet står evnen til å teste realitetene, til å være i stand til å gi en noenlunde nøktern vurdering av seg selv og av omgivelsene. Hvis denne vurderingen bryter radialt med omgivelsenes opplevelse og vurdering, og man ikke evner å justere sitt selvbilde i samsvar med virkelighetens krav, har man en realitetsbrist.

Manglende evne til realitetstesting er således nettopp det punktet der den psykotiske manifersterer seg som psykotisk: vedkommendes virkelighetsoppfatning skiller seg fra opplevelsen av den fellesmenneskelige virkeligheten som de fleste av oss presumptivt ”normale” deler. Det dreier seg ikke om uenigheter, men om grunnleggende forskjeller i opplevelse og forståelse av egen og andres plass i tilværelsen, og av hvordan denne virkeligheten dypest sett fungerer.

Psykiatri
Selv om psykiatri ikke akkurat er noen eksakt vitenskap, beror ikke desto mindre diagnosene og det diagnostiske apparatet på internasjonal forskning og konsensus. Det er ikke opp til den enkelte psykiater å ”synes” at pasienten er psykotisk eller ikke. Det er strenge kriterier som må oppfylles. Jeg har tidligere referert en definisjon på psykose.

Mange, undertegnede inkludert, ble overrasket av schizofreni-diagnosen. Selv syntes jeg – på bakgrunn av det mediene har skrevet – at svært mye pekte mot en narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Men med de detaljene som nå er kommet frem i offentligheten synes det tydelig at vi her står overfor en betydelig grovere psykopatologi. Jeg er imidlertid helt enig med vepsen i at hele konklusjonen til de sakkyndige bør åpnes for offentligheten. Nye sakkyndige har neppe noe for seg. Trolig kommer de til samme konklusjon. De sakkyndige ”synes” og ”mener” ikke. De teller symptomer og diagnostiske kriterier.

Schizofreni
Det følgende er ICD-10 beskrivelse av schizofreni. ICD-10 er WHOs diagnoseliste som Norge har sluttet seg til.

F20 Schizofreni 

Generelt er de schizofrene lidelsene kjennetegnet ved fundamentale og karakteristiske endringer av tenking og persepsjon, og av følelser som er upassende eller avflatet. Klar bevissthet og intellektuell kapasitet opprettholdes vanligvis selv om visse kognitive svikt kan utvikle seg over tid. De viktigste psykopatologiske fenomenene omfatter tanke-ekko; tankepåføring eller tanketyveri; tankekringkasting; vrangforestillinger når det gjelder persepsjon og kontroll; influens eller passivitetsbevissthet; hallusinatoriske stemmer som kommenterer eller diskuterer pasienten i tredje person; tankeforstyrrelser og negative symptomer. 

Forløpet av schizofrene lidelser kan enten være kontinuerlig eller episodisk med progredierende eller stabil defekt. 

F20.0 Paranoid schizofreni 

Paranoid Schizofreni er dominert av relativt stabile, ofte paranoide vrangforestillinger som vanligvis er ledsaget av hallusinasjoner, særlig hørsel, og perseptuelle forestillinger. Forstyrrelser av følelser, vilje og tale samt katatone symptomer er enten fraværende eller lite iøynefallende. 

(Malt/Retterstøl/Dahl). 

Ideologi og psykisk sykdom
Som Øyvind Strømmen påpeker er det ingen motsetning mellom Breivik som psykotisk og utilregnelig og som del av et høyreekstremt nettverk som deler en verdensanskuelse. Breivik har vrangforestillinger om egen storhet, men de politiske ideene er han ikke alene om. Eller som ganske mange, direkte eller indirekte, har gitt uttrykk for i debatten etter 22. juli: Han har jo rett i mye…

Her er det fortsatt diskusjonen bør stå: Har han rett? I hva? På hvilken måte? Det er opp til oss å påvise at og hvor Breivik og hans kumpaner tar feil!

Breivik er diagnostisert som sinnssyk, og jeg er ganske overbevist om at diagnosen er korrekt. Hans selvbilde som fremtidig regent i Norge osv er gal manns snakk, men ideologien han representerer har han felles med mange, gal eller ikke gal. Mye innholdet i vrangforestillingene sine har han hentet hos Peder Fjordman Jensen. Fjordman har ingen diagnose. Hans Rustad på Dokument.no har også gitt denne schizofrene paranoide mannen plass til å boltre seg uhemmet. Hvofor? Fordi de i det alt vesentlige har vært enige med ham. Noe å være stolt av, ikke sant?

Breivik har hatt mange andre støttespillere. Det er dette som er det mørke nettverket, og det faktum at han er sinnssyk endrer ingenting. Formodentlig gjør diagnosen at hans ”manifest” og kommende ”tale” under rettssaken blir mindre interessant for meningsfeller og eventuelle beundrere. For ABB er ingen helt, ingen tempelridder, ”konservativ kristen” eller original tenker. Han er paranoid schizofren. Og fordi vårt humane rettsvesen er en del av den norske arven han ikke ”anerkjenner”, nyter han nå godt av å bli betraktet og behandlet som den sinnssyke mannen han er, og ikke bare en skruppelløs høyreekstrem forbryter – som ville vært alternativet. Nå er han en skruppelløs og høyreekstrem sinnssyk. Men han er fortsatt høyreekstrem. 

Jeg registrerer ellers at Per Sandberg igjen har benyttet anledningen til å skaffe seg pressedekning, denne gangen er han uenig med konklusjonen til de psykiatrisk sakkyndige som har undersøkt Breivik og ”krever ny vurdering”. Noen burde forklare stortingsrepresentanten at i følge vår forfatning kan ikke stortinget overstyre domstolene eller de sakkyndige som domstolene har oppnevnt. Som kjent skal det i et demokrati være rimelig vanntette skott mellom lovgivende og dømmende makt...

Frps Sandberg har neppe kompetanse til annet enn å synes et eller annet om Breiviks psykiske tilstand – noe han ellers stort sett gjør om de fleste ting han uttaler seg om.