søndag 4. desember 2011

Psykiatri uten realitetstesting?

De første avisartiklene om ABBs liv og levned synes å peke i retning av en person med en formidabel narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Bildet han så omhyggelig hadde forsøkt bygge opp rundt selv som en vellykket, velutdannet og intelligent forretningsmann og ideolog, smuldret raskt opp etter den første forsiktige skrapingen i den tynne fernissen.

Det som kom til syne var en taper i alle livets tilskikkelser; en blakk 32-åring som fortsatt bodde hjemme hos mamma; uten utdanning, uten inntekt, uten nære relasjoner. En skrytende fjott som flotter seg med fjollete uniformer, ikke-eksisterende titler og medaljer fra en ”tempelridder”-orden han selv har oppfunnet. Det eneste han hadde fått til i livet var en drapsorgie der han myrdet 77 uskyldige og ubevæpnede mennesker – noe han opplever som en stor heltedåd og et martyrium. Selvbildet han fremviser på tross av sin åpenbare ynkelighet er så kolossalt og ute av proporsjon at det virker… ja, sprøtt.

Så kommer den psykiatriske vurderingen, og med de nye offentliggjorte detaljene faller alt tilsynelatende på plass: vi har å gjøre med et relativt typisk bilde av en ung mann som langsomt har trukket seg tilbake fra verden. Han sover om dagen og bruker natten til å spille dataspill og utveksle konspirasjonsteorier på nettet, er redd edderkopper, bruker munnbind hjemme for at ikke mamma skal smitte ham.

Dette er altså en paranoid schizofren med tiltagende tilbaketrekning gjennom flere år som har skapt sitt eget paranoide univers der han er en mektig mann med en verdenshistorisk rolle å spille. Han har i tillegg konstruert et eget privatspråk, noe som er med på å stadfeste diagnosen, og han har bisarre vrangforestillinger.

At ABB selv ”slakter” psykiaternes vurdering av ham som sinnssyk, kommer neppe som noen stor overraskelse på noen. Men fra andre fagfolk kommer det kritikk som sår tvil om den psykiatriske konklusjonen, og som vi bør ta på alvor: privatspråket er ikke et privatspråk. Både terminologi og den paranoide idéverdenen deles av store deler av det høyreekstreme miljøet han har boltret seg i ute på nettet. Dette har ikke de sakkyndige fått med seg. Lite av det ABB representerer er egenproduserte vrangforestillinger, derimot har han veltet seg i absurde og virkelighetsfjerne konspirasjonsteorier som andre har skapt. Blant heltene finner vi Peder Fjordman Jensen, Bruce Bawer og Gisèle Littman (bedre kjent under pseudonymet Bat Ye'or), og på Document.no og andre høyreekstreme fora har han hatt meningsfeller og støttespillere. Ingen av disse har så vidt meg bekjent fått noen psykiatrisk diagnose, men ABBs vrangforestillinger er så langt jeg kan se ikke unike. Han har adoptert og identifisert seg med en kollektiv galskap som seiler under flagget ”politiske meninger” og har som sådan fått et slags legitimt stempel.

ABB står i en kontekst der han har samhandlet og utvekslet ideer med en hel rekke meningsfeller. Man kan stille seg spørsmål om disse ideene i seg selv er uttrykk for psykose, men det blir veldig farlig om det høyreekstremistiske miljøet som sådan blir sykeliggjort. Jeg hadde forventet at de psykiatrisk sakkyndige hadde tatt på alvor den realitetsoppfatningen som er herskende i det miljøet der ABB har hentet sin inspirasjon. Og selv om mange av dem etter den 22. juli har fått det travelt med å skape bedyre sin uskyld og prøve å etablere avstand til massemorderens handlinger, har han ikke desto mindre støtte i dette miljøet. Peder Fjordman Jensen oppfordret til å ta til våpen. Også andre har poengtert at det må være ”legitimt” å drepe ”forrædere”.

ABB har ikke levd i en boble, isolert fra en forrykt idéverden. Han har vært del av den. Det er lite som tyder på at psykiaterne har skaffet seg kjenneskap til dette aspektet av verden, men betraktet ham som frakoblet muligheter for input fra sine likesinnede. Og dette vil i så fall være en enorm svakhet med undersøkelsen.

Har de psykiatrisk sakkyndige selv levd i en individualisert boble uten evne til å teste den realiteten ABB er den del av? I så fall trenger vi en ny psykiatrisk vurdering.

7 kommentarer:

  1. Med det som er kommet fram fra rapporten, ser det ut som om de tviler på hva slags kontakt/samarbeid det har vært.

    Vi bør ikke bygge på ABBs egne utsagn om sin posisjon. Kommisjonen ser ut til å antyde at mye av det han antyder om kontakter er oppspinn eller psykotisk betingede opplevelser ("stemmer").

    Er det ikke sånn at han i sine skriverier på de "høyreradikale" nettstedene har framstått som nokså moderat, gitt tonen der?

    At forskjellige fagfolk kommenterer ut fra lekkasjer i avisene - og til dels journalisters misforståelser - imponerer ikke særlig.

    SvarSlett
  2. En meget treffende og poengtert oppsummering!

    En schizofren hører stemmer i hodet, men ABB hørte stemmer på nettet, virkelige mennesker som skrev drøye ting - om de ikke sa "drep, drep" så var det ikke langt unna.

    Jeg er ganske åpen i denne saken, ABBs insistering på at han er "kommandør" eller "tempelridder" kan tyde på psykose. Samtidig er det åpenbart noe som halter i premissene for de sakkyndiges diagnose.

    En narsissist har et voldsomt oppblåst men samtidig skjørt selvbilde, dersom ABB er en narsissist har nok fantasien (selvbildet i hans eget hode) kollidert voldsomt med virkeligheten. Han kan da ha blitt fenget av ideen om å gjøre en stor heltedåd der han fikk vise verden sitt sanne jeg, denne fantasien om heroisk handling kan så ha tatt helt av og endt i katastrofen på Utøya. Fantasien og selvbedraget kan ha gått så langt at han faktisk innbiller seg at han er tempelridder og slikt (kanskje på grensen til psykose?). Jeg tror en slik hypotese har mye for seg.

    I våre øyne fremstår dette som galskap og vrangforestillinger, men i det fjordmanske univers er ABBs gode intensjoner og virkelighetsforståelse
    helt patent.

    SvarSlett
  3. Vi har jo ikke stort annet enn lekkasjene - å så ABBs egne utsagn og handlinger - å bygge på når vi skal forsøke å vurdere hvordan denne mannen er skrudd sammen. Hans enormt oppblåste selvbilde var det første som slo mot oss rett etter terrorhandlingen, de groteske bildene av seg selv som han hadde lagt ut... deler av det er typisk narsissistisk, men samtidig er det noe som ikke stemmer: Med utgangspunkt i små virkelige hendinger fra et temmelig prosaisk lite liv, har har han diktet seg en eventyrlig tilværelse der han er millionær, velutdannet, populær, en leder og et naturlig sentrum, omsvermet osv. Han burde skjønne et det bare ville ta timer før løgnene var avslørt... hvis det nå ikke er slik at han tror på det hele selv. For da er det han har gjort ikke annet enn en beskrivelse av virkeligheten slik han faktisk opplever den. Blivende regent i 2020? Medalje eller henrettet? Ikke mye beina på jorden. Er han virkelig manifest psykotisk? Mye tyder på det, men det er for såvidt ikke noe i veien for at han i utgangspunktet har en narcissistisk personlighetsstruktur og at vrangforestillingene har utviklet seg der han satt på gutterommet hjemme hos mamma og fant "forklaringene" på alt mulig.

    Men det som uansett vil være viktig, er at tenkingen han representerer - og som lever videre derute - ikke kommer i bakgrunnen og bortforklares som utelukkende "galmannsverk." Mulig ABB er klinisk gal, men ideene sine har han hentet hos presumptivt "friske" mennesker med temmelig forskrudd virkelighetsoppfatning.

    SvarSlett
  4. En liten kommentar til Konrad.

    Narsissisten, slik du beskriver ABB, kommer til ei grense der han blir konfrontert med det vi gjerne kaller virkeligheten. En av mulighetene da, er å gå over i psykose, fordi en psykose beskytter mot virkeligheten. Den tar over, og blir en "virtuell" virkelighet, der ABB kan fortsette sine fantasier.

    Det ser ikke ut som om de sakkyndige vil gå mot at ABB er narsissist, men at han etter å ha mislyktes med alt i livet, trekker seg tilbake til mor, inn i seg selv, for å komme ut med en blomstrende psykose.

    SvarSlett
  5. Jeg har stor sans for Erlings balanserte fremstilling, i stedet for den enten-eller diskusjonen man ser så ofte ellers i denne saken.

    Utfra det som er kommet frem får jeg inntrykk av at vi har å gjøre med en person med ekstrem, men undertrykt narsissisme og at denne har kommet helt ut av kontroll av inne på gutterommet.

    For ekstremistene burde jo egentlig ikke være noe kompliment at det er erklært sinnsyk person som setter ideene deres om i praksis.

    SvarSlett
  6. Denne terrorhandlingen har aktualisert minst to ting: For det første hvor farlig disse høyreekstreme ideene kan være, og at en terrorist og drapsmann godt kan være blond.

    Dernest at man bør begynne å stille spørsmål om hvorvidt den norske rettspykiatriske praksis og det medisinsk-juridiske begrepet "utilregnelig" burde endres.

    Utilregnelighet peker henimot ansvarsfrihet. Personlig mener jeg at folk skal være såpass mye ute på viddene mentalt at det grenser til "bevisstløshet" før man fullstendig skal kunne fraskrives ansvaret for sine handlinger. Ikke dermed sagt at vi skal innføre middelalderske holdninger, men det ser ut til at Sverige har valgt en annen tilnærming til problemet enn vi har gjort her hjemme: http://www.dagbladet.no/2011/12/01/nyheter/innenriks/terrorangrepene/psykiatri/19238028/

    SvarSlett
  7. Raag:
    Ja, det er absolutt en mulig forklaring eller mulig "sykdomshistorie", men her er vi virkelig over i psykologenes/psykiatrenes domene. Selve diagnosen er ikke så vanskelig å stille som det gjerne blir gitt inntrykk av, så lenge man baserer seg på ytre, åpenbare symptomer (derfor er det også lette å ettergå de sakkyndiges vurdering).

    Erling tar opp det som kanskje er det viktigste: Betyr utilregnelighet ansvarsfrihet? Her har det kommet mange god innspill i debatten. ABB forsto godt at det han gjorde var galt (juridisk sett i det minste), selv om han mente at det var riktig for å "redde" Norge. Han visst stor evne til planlegging og var disiplinert i gjennomføringen, dermed kunne han også ha bestemt seg for å la være, han kunne ha avbrutt udåden. ABB visste det var galt og kunne brukt sin selvbeherskelse til å droppe det hele. ABB handlet ikke i affekt eller sinnsykt raseri, han var ikke i et offer for sine egne ustyrlige impulser eller stemmer i hodet. Naturligvis vil han forstå hvorfor han dømmes. Ergo må han også kunne holdes ansvarlig.

    I det minste må vi endre reglene for grensene for strafferettslig ansvarsevne. Barn og sterkt tilbakestående personer holdes ikke strafferettslig ansvarlig, ABB derimot er voksen nok og intelligent nok.

    SvarSlett