Høyreekstremismen i Norge

Selvforsvar

Jeg startet denne bloggen nærmest i selvforsvar i etterkant av Anders Behring Breiviks bombeattakk på regjeringsbygget og det hemningsløse blodbadet på uskyldige mennesker iverksatt av samme mann. Jeg var nærmest i sjokk, følelsen av uvirkelighet var kolossal, iblandet raseri, sorg og hjelpeløshet. 

Utøya-terroren: ingen naturkatastrofe

Det er alltid trist når mennesker dør. De fleste som er noenlunde normalt skrudd sammen oppi skallen synes det. Men så opplever vi altså i vår midte en ondskap så formidabel at de fleste av oss ikke er i stand til å fatte det. Alle disse døde, all denne sorgen, smerten, var resultat av en villet handling, planlagt over flere år. Jeg har prøvd å skrive av meg noe av sorgen, vet ikke om jeg klarer det, og jeg vet ikke om noe av det jeg sier vil bety noe som helst. For etter at jeg startet denne bloggen har jeg begynt å se meg litt om på nettet, hva foregår av diskusjoner på ulike nettsteder. 

Rystet

Mine søk har rystet meg dypt. Det er mulig at de ekstreme fremmedfiendtlige, islamofobe og rasistiske elementene i vår nasjon er spesielt høyrøstede, men jeg må tilstå at jeg er blitt temmelig vettskremt av ytringene jeg har funnet der ute: Mer eller mindre tilslørte støtte til de ideene ABB forfekter og forståelse – ikke direkte, sjelden det, men ikke desto mindre – for det han har gjort. Og den vanlige ”diskusjonsteknikken” der krystallklare argumenter blir møtt med skjellsord og mistenkeliggjøring… 

Skammer meg over å være "nordmann"

Så vidt jeg vet er jeg nordmann så godt som noen både genetisk (så langt tilbake jeg har oversikt – og den grad et slikt begrep gir mening i denne sammenheng) og kulturelt, men etter å ha sett nivået på disse ”diskusjonene” føler jeg bare vemmelse ved å kalle meg nordmann. Jeg trodde sant og si at denne mer eller mindre paranoide frykten for alle som har annen hår- og øyenfarge var et marginalt fenomen og at vi som nasjon hadde høstet noen erfaringer med tanke på nazistenes herjinger knapt et par mannsaldre tilbake; konsentrasjonsleiere, millioner døde. 

Old shit, new wrapping

Men nei: den samme retorikken lever fortsatt, de nye menneskejegerne har bare byttet ut noen ord her og der og vips: vi har et nytt fiendebilde. Denne gangen er det ikke jødene og deres internasjonale konspirasjon som er fienden. Nå er det muslimene. Og i enkeltes hoder romantiseres det åpenbart om nye utryddelsesleire. Anders Behring Breivik er ingen ensom ulv. Han er bare en liten hvalp i et stort bikkjekobbel som hyler ute på nettet. Og noe av det mest groteske er at de – på linje med den feige ABB – er stolte av sine standpunkter. 

Noen lyspunkter

Men midt i det høyreekstreme hylekoret er det en og annen røst som henvender seg til det som måtte finnes av rasjonale i alt denne menneskefiendtlige irasjonelle gjørma. Det gir jo et visst håp, skjønt...