En fjert

Tilstrekkelig teknologi

Det har vært behagelig stille om Norges verste massemorder i moderne tid etter at dommen ble rettskraftig. Men så slipper han en fjert, og mediene kaster seg over denne store nyheten. 

Vi registrer at mannen som myrdet barn mens han skrålte og lo opplever det som tortur å måtte skrive med gummipenn. Jaja. Nyheter er ikke lenger hva de var. På den annen side er det jo greit å få bekreftet en gang for alle det han viste under rettssaken: medfølelse og sympati reserverer helten for seg selv. 

Under gjennomgangen av obduksjonsresultatene av sine offer fulgte han interessert og nysgjerrig med. Den eneste gangen man kunne ane antydning til andre følelser enn sinne og irritasjon hos barnemorderen var  da hans egen sentimentale og patetiske filmsnutt ble vist. Da gråt ridderen en skvett. 

Ikke greit å være helt

I det såkalte manifestet skryter han av rømningsplaner og nye terrorhandlinger - allerede før han ble buret inne for drap på 77 mennesker. Og nå sutrer han altså over at fengselsvesenet tar ham på alvor… Fengselsbetjentene koser ikke nok for ham og de andre fangene bråker sånn. Han får ikke lov til å kommunisere fritt med andre politiske galninger for å planlegge nye voldshandlinger. 

Det er sadisme, er det. De er slemme med ham. 

Akk ja. Det er ikke greit å være helt.  

Under rettssaken diskuterte man faren for at denne mannen en gang i fremtiden ville slippe ut igjen. En absolutt forutsetning for å tenke en slik tanke må vel være at han er blitt ufarlig? Dette vil igjen innebære at han innser hva han har gjort – og angrer. 

Selverkjennelse

Det er en  direkte link mellom selverkjennelse og anger. De ideene han brukte som begrunnelse for sin drapsorgie fremstår som så fasttømrede at de første psykiatrisk sakkyndige mente de var uttrykk for vrangforestillinger. 

Hvis morderen noen gang klarer å ta inn over seg hva han faktisk har gjort, og angrer, vil han neppe være i stand til å kunne leve med det. Hvis han fremdeles står for de samme ideene kan han ikke slippes ut. I begge tilfeller er problemet løst. 

Kan det nå bli stille om denne mannen igjen? Jeg synes vi skal la ham få lov til å sitte der og sutte på sin gummipenn i årene som kommer mens han venter på den ”nasjonalistiske revolusjonen” som skal gjøre ham til Norges nye regent. 

Kan vi slutte å snakke om ham? 

Ok?