Nazismen og overmenneskene

Nazisme i praksis

Nazisme er blir ofte beskrevet som fascisme pluss rasisme, og er en forkortelse for Nationalsozialismus – nasjonalsosialisme.

Fascistiske ideer og organisasjoner var i fremvekst i hele Europa i mellomkrigstiden, og kuliminerte i opprettelsen av Italias fascistparti under Mussolini og i Tysklands ”Nasjonalsosialistiske Tyske Arbeiderparti” (NSDAP) under føreren Adolf Hitler.

Hitler. Høy, slank, blond arier?

Mens nazismens ”sosialistiske” elementer knapt nok var tilstedeværende, var derimot nasjonalismen sterkt fremtredende.

Nazismen delte fascismens ideer om en ikke-demokratisk nasjonalstat ledet av en ”sterk” mann (førerprinsippet) der parlamentarismen var satt ut av spill. Kampen mot sosialisme (”bolsjevismen”), og liberalisme var sentral. Den fascistiske og nazistiske nasjonalstat er korporativ, dvs at det er staten som styrer så vel arbeidsgiver- som arbeidstakerorganisasjonene. Andre viktige fellesideer var anti-feminisme, forakt for svakhet, imperialisme, militarisme, anti-intellektualisme og dyrking av myter.

Imperialisme og militarismen førte naturlig over i erobringskriger. Anslått antall døde under annen verdenskrig: 82 689 700 mennesker.

Men der fascismen er nasjonalistisk, er nazismen i tillegg rasistisk.

Himmler. Høy, slank, blond arier?

Nazistenes rasisme bygger på om forestillingen at den germanske eller ariske ”rasen” er alle andre overlegen, både fysisk og intellektuelt. I et forsøk på å underbygge denne påstanden grep man til pseudovitenskapen, først og fremst sosialdarwinisme. I Darwins uttrykk ”the survival of the fittest” (fit = passe, tilpasse, egnethet) ble ordet fit tolket som den sterkeste. Dette er en "darwinisme" ingen evolusjonsbiolog vil kjenne seg igjen i.

Og fra denne biologiske feilslutningen foretok man en moralsk og filosofisk feilslutning: den som er sterkest og mest hensynsløs fra naturens side har rett til å herske over de svakere. De svakere blir ganske enkelt definert som de ikke-ariske folkeslag, først og fremst jøder, slavere og sigøynere. Vi får konstellasjonen overmennesker (høyreiste, blonde og blåøyde ariere) mot undermennesker (mørkhårede, mørkhudede).

Göring. Høy, slank, bond arier?

Spesielt jødene utmerker seg som undermennesker: de sammenlignes med rotter og skadedyr. Jødene ble utpekt som syndebukker for det meste som hadde gått galt, både i Tyskland og resten av verden, noe som ikke var vanskelig for nazistene å få til. Antisemittismen har dype røtter i europeisk kultur, også i Norge.

I Kong Christian Vs Norske lov av 15. april 1687 erklæres jøder uønsket i Norge, og dette forbudet blir gjentatt i den nye grunnloven av 1814:  

"Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget."

Jødene utstyres med nedarvede negative karakteregenskaper: de er upålitelige, grådige og slue. Arierne, derimot, utmerket seg ved sitt vakre utseende, sin intelligens og sin besluttsomhet.

Goebbels. Høy, slank, bond arier?

Konstruksjonen "ariere" blir også tilkjent æren for å ha bygget imperier opp gjennom historien. Ettersom de germanske stammene i den virkelige verden verken har bygget imperier eller gjordt andre storverk, måtte man postulere noen sammenhenger: Arierne kom egentlig fra de sunkne Atlantis og var den rasen som ga opphavet til Romerriket, Egypt og Inkariket i Sør-Amerika. Alle fremskritt i verden har sin opprinnelse hos disse arierne, og nedgangstiden startet da de ariske overmenneskene blandet seg med undermennesker.

Dette er ideer som knapt nok noe vettig menneske kan annet enn le av, men ble tatt på alvor av Nazi-Tysklands lederskikt og fikk katastrofale følger. Det er trist å se at lignende ideer fortsatt markesføres.

Nazistenes utryddelse av ”undermennesker” var resultat av disse fantasiene: rasen måtte renses, dvs. undermenneskene måtte utryddes. Nazismen som ideologi har folkemordet som logisk konsekvens.  Mer enn 6 millioner jøder ble systematisk utryddet i løpet av krigen. Selv etter at Tyskland i praksis hadde tapt krigen, fortsatte jødeutryddelsen med full styrke. 

Massemord - fortsatt benektet....

En kikk på noen overmennesker
Overmenneskenes overmennesker, nazilederne, fylte ikke akkurat
sine egne "arier"-krav.

Hitler var ikke nettopp blond, sterk og høyreist. Han vart plaget av kronisk forstoppelse og sannsynligvis avhengig av amfetamin. Mye taler for at han led av syfilis, og han var åpenbart sterkt redusert, både fysisk og psykisk mot slutten av sitt liv.

Himmler, heller ingen blond, arisk adonis. Mislykket i alt han hadde foretatt seg, til og med som kyllingoppdretter. Derimot vellykket som overmenneske og massemorder - så lenge han hadde andre til å utføre ugjerningene for seg.

Göring var i en periode innlagt på sinnssykehus pga sin morfinavhengighet. I sine velmaktsdager var han fortsatt avhengig av morfin og ekstremt overvektig. Heller ikke han utmerket seg med sitt blonde og "ariske" utseende.

Goebbels var mørk, kortvoks og hadde klumpfot, og var den eneste i nazieliten som hadde høyere utdannelse - en doktorgrad i litteratur. Ble derfor titulert som dr. Goebbels.

Dette er mennesker som fortsatt dyrkes som "overmennesker" av folk som sårt trenger noen å se opp til. 

Noe til helter for dagens nynazister.

Fascisme

”Fascisme er best definert som en revolusjonær form for nasjonalisme, en som fremstiller seg selv som en politisk, sosial og etisk revolusjon som sveiser 'folket' sammen i et dynamisk nasjonalt fellesskap under nye eliter som er fylt av heroiske verdier. Kjernemyten som inspirerer dette prosjektet er at bare en populistisk bevegelse hinsides klassemotsetninger og bestående av rensende, cathartisk nasjonal gjenfødelse (palingenesis) kan hindre forfallets flodbølge.” 

Roger Griffin, professor i historie ved Oxford Brookes University

”(Fascisme er) en form for politisk atferd preget av tvangsmessig opptatthet av samfunnets forfall, ydmykelse eller offerstatus. Ved kompenserende dyrking av enhet, energi og renhet, der et massebasert parti av engasjerte, militante nasjonalister (….) samarbeider med tradisjonelle eliter, oppgir demokratiske friheter (…) og uten etiske eller juridiske begrensninger (forfølger) målene om intern rensing og ekstern ekspansjon.” 
Robert O. Paxton, professor emeritus ved Columbia University

Fascismen er en politisk ideologi som vokste frem i mellomkrisgstiden – og som fortsatt eksisterer som en politisk maktfaktor. Den har navn etter det gamle romerske maktsymbolet fasces, en bunt pinner bundet sammen med en øks. Og i og med dette symbolet er vi ved sakens kjerne: Drømmene om gjenoppliving av fordums storhet.

For fascismen grunnlegger i Italia, Benito Mussolini, var Italia det gamle romerske imperiums arvtaker. Hvordan beskrive fascismen som ideologi? Vanskelig, ettersom den spiller på følelser og mangler et enhetlig og gjennomtenkt teorigrunnlag. Mussolini selv hadde bare forakt til overs for teori. Det som betød noe var handling.

Fascismen i Italia skulle samle det italienske folket ved hjelp av emosjonelle bånd, den skulle bygge på myter om Romas gamle storhetstid og gjenopprette det romerske imperium. Den representere altså en nostalgisk romantisering og idealisering av en mytologisert og idealisert fortid, spesielt det førindustrielle jordbrukssamfunnet.

Fascismen som ideologi er først og fremst nasjonalistisk, men nasjonalistisk på en vulgær, sosialdarwinistisk måte, og har som grunnleggende forestilling at nasjonene befinner seg i en permanent krigs- eller kamptilstand. Dette er en krig der de sterkeste vinner, mens de svake bukker under. Her forfektes altså den sterkestes rett og en uttalt forakt for svakhet. Ettersom ekspansjon av territorier forutsetter militærmakt, er fascismen militaristisk. Fascistpartiets milits, kalt svartskjorter etter fargen på uniformen, var militært organisert.

Nasjonen, gruppen, staten, er den viktigste komponenten og sentrum i det fascistiske tankeunivers. Staten må derfor være sterk, totalitær, og alt som kan tenkes å svekke den må vekk: demokrati fører til kaos og erstattes av ”førerprinsippet”: én sterk mann som dyrkes, en ”fører” som det skapes en enorm kultus rundt, og som står i spissen for en liten elite, et parti, som konstituerte seg selv.

Fascismen er en ikke-demokratisk autoritær og diktatorisk styreform, men det er viktig å være klar over at ikke alle autoritære styreformer er fascistiske.

Fellesskapets interesser går foran individets, noe det kjente fascistiske slagordet ”fellesnytten foran egennytten” vitner om. Massene skal mobiliseres og begeistres for det fascistiske nasjonale prosjekt, og vold er et legitimt middel for å nå de målene man har satt seg. At det er en svimlende motsigelse mellom dyrkingen av et bestemt individ, ”føreren”, hans tanker og interesser på den ene siden, og ”nasjonen”, den tause massen som skal la seg lede, på den annen, bekymrer ikke fascisten. For fascismen bryr seg ikke om tenking; selvstendig tenking og demokratisk ideer svekker tvert i mot staten. Og statens interesser defineres til enhver tid av ”føreren.” Statens fiender må fjernes. Idealene for enkeltmennesket er disiplin, underordning, lydighet, offervilje – og helten. Dyrkingen av det heroiske spiller en fremtredende rolle i fascistiske myter, den nasjonalistiske kjempen som uten tanke for seg selv ofrer seg i kamp for sitt land og sin fører.

Klassekamp avskaffes. Det samme gjelder selvstendige arbeidstaker- og arbeidsgiver-organisasjoner. Selv om den private eiendomsrett opprettholdes, er det staten som disponerer over eiendommen. Arbeidslivet reguleres ved at staten fastsetter arbeidsforhold og lønn - statskontrollert korporativisme - som innebærer at staten skal disiplinere organisasjonene som representerer arbeidsgiver og arbeidstakere (korporasjoner). Kvinnen er underordnet mannen. Hennes plass er i hjemmet, og hennes viktigste funksjon er å føde og oppfostre barn.

Selv om det var Mussolini som grunnla den fascistiske bevegelse i Italia, sto disse autoritære tankeretningene sterkt i mange europeiske land. Fascismen døde ikke ut i og med fascistenes og nazistenes nederlag i 2. verdenskrig. Den fikk en knekk, men døde ikke. I Sverige var det ikke noe landssvikoppgjør, og flere av de svenske nazistene fortsatte ganske enkelt som før. I Norge kjempet en liten gjeng landsvikdømte for oppreisning. Disse spilte en betydelig rolle i det lille nynazistiske miljøet som etter hvert vokste frem. I hele etterkrigstiden har det eksistert fascistiske nettverk, og etter internett dukket opp, har fascistene fått ny vind i seilene.

Nettavisenes kommentarfelt er gjennomsyret av fascistiske grunnholdninger.

Etnisitet og opphav?

"Eva" - vår mitokondrielle stammmor

Noenlunde slik så hun ut, hele menneskehetens stammor, som levde i Afrika for ca 150 000 år siden. Alle nålevende mennesker har denne svarte kvinnen som felles opphav. Tilbake til henne er det bare ca 9300 generasjoner når man regner 16 år for hver generasjon. Et lite øyeblikk i utviklingshistorisk perspektiv.

Utvandringen fra Afrika startet for omkring 85 000 år siden da en liten gruppe på mellom 150 og 1000 mennesker krysset Rødehavet.

Etterkommerne av disse menneskene har så befolket hele verden.

Mørk hud beskytter mot solens ultrafiolette stråler, men med mindre sollys fører denne hudfargen til at det dannes for lite D-vitamin. Jo lenger nord menneskene vandret, og jo flere generasjoner de bodde i solfattige strøk, desto lysere ble huden. Det tar evolusjonen 25 000 år å forandre svart hud til hvit. Blondt hår skyldes en tilfeldig mutasjon i relativt nær fortid.

Jordbruket ble sannsynligvis først utviklet i Syria for vel 10 000 år siden og var en av menneskehetens første virkelig store kulturelle og økonomiske landevinninger. Fra midtøsten spredte jordbruket seg nordover til Europa. De første byene dukket opp for 7000 år siden i samme område, og to av de eldste vi kjenner er Jeriko (på den okkuperte vest-bredden) og Catal Huyuk (Tyrkia).

Alle som har lest litt historie kjenner til begrepet "folkevandring." I enkelte tidsepoker har store folkegrupper brutt opp og forflyttet seg til nye områder der de har slått seg ned, fortrengt og/eller blandet seg med de som allerede bodde der. Men også utenfor disse dramatiske periodene med svære demografiske endringer, har man vandret og utvekslet såvel gener som tanker og ideer, kultur og språk. Mennesket er i sitt vesen "multikulturelt."

Migrasjon er snarere regelen enn unntaket i menneskenes historie, både på mikro- og makroplan. De fleste har flyttet en eller flere ganger i livet innenfor landets grenser, noen ut av eller inn i landet eller har ektefeller fra ganske andre steder på kloden. Slik har det alltid vært. Og den "rotekte" engelskmann er normalt en blanding av anglere, saksere og normannere, med innslag av keltere og pictere.

Islands befolkning, som mange forestiller seg bestå av renrasede "germanere" ettersom de stammer direkte fra de norske vikingene, viser seg å ha et sterkt innslag av skotske og irske gener - i tillegg til indianske og sannsynligvis også samiske.

I VG nett siteres massemorderen fra Utøya. Han sier: "... jeg mener at ulike etniske grupper skal være der de har sitt opphav."

Sitt opphav?

Kanskje han forestiller seg at nordmenn har utviklet seg direkte fra homo erectus - helt uavhengig av resten av menneskeheten - f.eks. i nærheten av utløpet til Akerselva?

Dette er en mann som heller ikke unnlater seg å stille sin kunnskapsløshet til offentlig skue, i tillegg til alle sine andre åpenbare mentale skavanker.