Den muslimske konspirasjonen Del II

Arabiske land
2011 må ha vært et usedvanlig dårlig år for de arabiske ledernes sammensvergelse med sikte på å til å overta Europa. For det må vel være lederne som står bak? Jeg kan vanskelig tenke meg at det er anonyme Abbud i basaren i Kairo, uten makt, nettverk og penger som har planlagt og iverksatt denne formidable konspirasjonen. Eller skomakeren Abdul fra Bagdad?

Så langt er det gamle lederskapet ute av Tunisia, Egypt og Libya. Det er opprør i Syria, Bahrain og Jemen, og store protestbevegelser i Algeri, Jordan, Marokko, Oman og Irak. Også i Libanon, Kuwait, Saudi-Arabia, Sudan og Vest-Sahara er det protester, om enn i mindre skala.

Rakner nå dette usynlige, men mektige islamske nettverket som konspirerer om å overta Europa?

Fra Iran-Irak-krigen

Fra 1980 – 88 pågikk det en ekstremt blodig krig mellom sjiamuslimske Iran og Irak der flertallet av innbyggerne er sunnier. Krigen kostet millioner mennesker livet.

Kan man forestille seg at for eksempel den iranske sjiamuslimske ayatollah Khomeini hadde hemmelige møter med Iraks leder, sunnimuslimen Saddam Hussein, om en hemmelig okkupasjon av Europa mens soldatene deres drepte hverandre på slagmarken?

Muslimsk innvandring
Jeg har også undret meg litt på hvordan disse lederne har båret seg ad med å iverksette denne hemmelige innvandringen av muslimer til Europa. Får sjiaen Ali fra Iran beskjed om å ta med seg kone og barn og reise til Norge, men utrykkelig ordre om at siden dette er en del av en hemmelig operasjon må igjen få kjennskap til at han er sendt hit? Og kanskje det samme gjelder sunnien Mohammad fra Egypt? Hvordan kan det ha seg at sunni og sjia, som har vært konkurrerende retninger siden år 667 plutselig har lagt sine kontroverser bak seg når det gjelder så skaffe seg verdensherredømme?

Mange av muslimene som kommer til Europa flykter fra forfølgelse. Men dette er vel også falske påstander som er del av den samme hemmelige sammensvergelsen...

De europeiske statsledernes svik
Konspirasjonen skal være en hemmelig overenskomst mellom araberstatenes muslimske ledere og de europeiske statslederne. Hvilke av de eurpeiske statsoverhodene er det som har gitt sin tilslutning til denne sinnrike planen om et fremtidig muslimsk Europa? Er det Tysklands forbundskansler, protestanten Angela Merkel? Er det Hellas´ gresk-ortodokse president Karolos Papoulias? Er det Norges statsminister, den tidligere Steinerskole-eleven Jens Stoltenberg?

Er det disse tre, pluss resten av Europas statsledere som alle sammen, i fullkommen enighet og total hemmelighet, har konvertert til islam og bestemt at Europa i fremtiden skal være islamsk?

Jeg bare undres....

Den muslimske konspirasjonen Del I

Det er to påstander som går igjen i den islamfiendtlige propagandaen. Den første er at Norge (Europa) er, eller er i ferd med å bli, okkupert av muslimer - ofte referert til i bestemt form (muslimene). Den andre er at det norske parlament (Stortinget) og regjering mangler legitimitet.

Islam 
Islam er en religion, faktisk verdens nest største, med 1,3 milliarder tilhengere, bare forbigått av kristendommen med sine 1,7 milliarder. På samme måte som når det gjelder kristendommen finner vi islams tilhengerne spredt over hele kloden. De fleste folkeslag, hudfarger og språk er representert.

Islam har vært splittet i to hovedretninger, sunni og sjia, helt siden slaget ved Siffin i år 667. Ca 80 – 90 % av muslimene tilhører sunni mens 5 - 10 % er sjia-muslimer, og innenfor disse er det rimeligvis uenighet om hvordan Koranen skal tolkes. I tillegg finnes en rekke mindre grupper mellom disse to hovedretningene. Mye av den muslimske volden skyldes friksjoner mellom de ulike grupperingene, hovedsakelig mellom sunni og sjia.

Muslimene altså ingen heterogen folkegruppe, for å si det forsiktig.

Gisèle Littman og forestillingen om Eurabia 

I 2005 ga den jødiske kvinnen Gisèle Littman ut boken Eurabia: The Euro-Arab Axis. Littman er bedre kjent under navnet Bat Ye´or og blir av sine tilhengere og beundrere referert til som ”historiker.” Sannheten er at hun mangler formell akademisk utdanning, noe hennes lettvinte omgang med historiske fakta vitner om.

I Norge er denne boken mest kjent for sin innflytelse på og som inspirasjonskilde for Peder ”Fjordman” Jensen og massemorderen fra regjeringskvartalet og Utøya.

Konspirasjonsteorier er forsøk på å forklare politiske eller historiske hendelser på bakgrunn av antatte sammensvergelser (konspirasjoner, komplott) som er i verksatt av hemmelige forbund av mektige personer. I følge disse teoriene er bestemte hendelser ikke hva de gir seg ut for å være, men resultater av bevisst planlegging og aktiviteter. Inkludert i konspirasjonsteoriene er vanligvis også påstander om et røykteppe av løgner, fortielser og desinformasjon som er konstruert for å føre allmennheten bak lyset.

Sions Vises Protokoller og Gisèle Littman

Littmans bok er en tilnærmet klassisk konspirasjonsteori som går ut på at det foreligger en hemmelig sammensvergelse mellom europeiske politikere og arabiske land om en islamifisering av Europa. Strategien skal være innvanding av muslimer til Europa samt økte barnefødsler blant Europas muslimer, noe som til sist skal gjøre ikke-muslimer i mindretall. For å understøtte disse påstandene manipuleres det friskt med statistikk.

I mellomkrigstiden ble boka Sions Vises Protokoller brukt som vitnesbyrd på at den internasjonale jødiske sammensvergelsen hadde til hensikt å overta makta i verden. At boka var et falsum er dokumentert etter alle kunstens regler, men fortsatt kan man se at den henvises til som ”bevis” i enkelte diskusjonsforaer. En tilsvarende rolle som viktigste sannhetsvitne for den muslimske planen om verdensherredømme har Littmans Eurabia: The Euro-Arab Axis fått i de islamofobe kretsene – selv om boka har fått tilsvarende slakt av fagfolk som Protokollene fikk.

Uten at dette imponerer de troende nevneverdig.

I det åpne samfunnet som de fleste av oss ønsker å bevare, bør opplagt galskap og irrasjonalitet møtes med argumenter og rasjonalitet. Men man kan jo undres over om det hjelper.

Legitimitet

Jeg har tidligere rettet søkelyset mot holdninger som går ut på at når og dersom den lovgivende forsamlingen vedtar lover man er uenige i, er dette ”dumme lover” som kan se bort fra.

Hvem bestemmer regjeringens legitimitet?
Spørsmålet blir naturligvis: hvem skal bestemme hvilke lover som til enhver tid er gjeldende lov? Hvem avgjør hva som er legitimt? Hvis den lovgivende forsamlingen i Norge, som er valgt av et folkeflertall, ikke har legitimitet til å gi lover, hvem har så denne legitimiteten?

I Morgenbladet kunne man lese i 1941:

Forordning av 31. Juli 1941.
Reichskommisar kan for det hele land eller for enkelte områder anordne den civile unntagelsestilstand… For vedkommende områder gjelder standrett. Gjenstand for standsrettslig forfølging er alle handlinger som forstyrrer eller truer den offentlige orden eller sikkerhet. Standretten idømmer dødsstraff eller livsvarig tukthus ikke under 10 år.

Dette er ”lover” og ”forordninger” gitt av en okkupasjonsmakt overfor en okkupert nasjon. Kongen og landets lovlige regjering hadde flyktet og befant seg i utlandet. Derfra forsøkte de å øve innvirkning på motstandskampen her i landet mens Quisling og hans marionettregjering løp Nazi-Tysklands ærend. Det er ganske opplagt at verken rikskommisær Terboven eller Quisling-regjeringen hadde noen form for legitimitet til å lave lover eller utstede dommer.

Alternativ til parlamentarismen?
Hvis man ikke aksepterer parlamentarismen som en legitim styreform, må man påta seg jobben med å foreslå en bedre – samt finne holdbare argumenter for denne nye styreformen. Hvis man derimot aksepterer parlamentarismen, er man faktisk nødt til å akseptere og anerkjenne parlamentet og de lovene og forordningene som blir vedtatt. Hvis man er uenige, står man fritt til å forsøke å påvirke eller forandre det – med demokratiske og parlamentariske midler. Det er i grunnen derfor vi har en haug forskjellige partier som forsøker å få oppslutning om sin politikk og sine synspunkter. Alternativt kan man naturligvis surmule og gi uttrykk for sin forurettelse hvor uuuuuurettferdig alt er på document.no og andre dertil egnede blogger.

Rettsoppgjør og rettferdighet

Norge
Allerede i 1902 ble sivil dødsstraff opphevet i Norge. Ved rettsoppgjøret etter krigen ble 92 805 personer siktet og 46 085 straffet. Av disse ble 17 000 dømt til fengsel, mens fikk 30 dødsdom.

I 1979 ble dødsstraff her i landet avskaffet også i krigstid.

Buchenwald - massedrap i "det godes" navn

Rettsoppgjøret var som kjent foranlediget av at et lite mindretall av den norske befolkningen sluttet seg til naziideologien og gikk i den tyske okkupasjonsmaktens tjeneste. Brev, avisinnlegg og andre skriftstykker fra okkupasjonstiden viser at mange av de norske nazistene mente seg å være det godes representanter i kampen mot mørkemaktene; den gangen var det ”bolsjevismen” og ”den internasjonale jødiske sammensvergelsen” som var de definerte onde.

Tyskland

Krigskirkegård

 Ved det internasjonale Nürnberg-tribunalet etter annen verdenskrig ble 11 av de fremste tyske nazistene dømt til døden. Flere at toppene hadde gjort seg utilgjengelig for straff ved å ta livet av seg. Dette var krigsforbrytere som var ansvarlige for anslagsvis 60 millioner døde, herunder den systematiske utryddelsen av 6 millioner jøder. Denne kolossale menneskeskapte katastrofen med sine ufattelige lidelser ligger ikke lenger tilbake i tid enn 60 år.

Utover dette internasjonale rettsoppgjøret skjedde det lite i Tyskland. Tyske ungdommer vokste opp uten særlige kunnskaper om de tyske krigsforbrytelsene. Flere beryktede torturister og Gestapo-offiserer skiftet etter krigen ganske enkelt uniform og gikk rett inn i politiet i det nye Vest-Tyskland. Tilsvarende skjedde også i DDR. Noen fikk sogar utmerkelse for lang og tro tjeneste der tiden som lojal nazistisk morder og torturist var tatt med.

Tyskland hadde tapt krigen, men mentaliteten var på mange måter den samme. I de senere år har ny-nazismen blomstret opp, både i Tyskland og resten av Europa.

Har vi virkelig ingenting lært?

Romania
I 1989 skjedde det en spontan oppstand mot det kommunistiske regimet til Nicolae Ceaușescu, og etter en summarisk parodi av en rettssak ble ekteparet Ceaușescu skutt. Tilsynelatende endret samfunnet seg og ble et demokrati, men da jeg besøkte Romania i 2003 var det et munnhell blant befolkningen at det eneste som hadde skjedd, var at nye banditter hadde flyttet inn i residensene til de gamle bandittene.

Romania gjennomførte aldri noe faktisk oppgjør med sin fortid. Nå, i 2011, er de gamle bandittene, som i sin tid klappet for Ceaușescu, tilbake i de formelle maktposisjonene sine igjen.

Sør-Afrika
Befolkningen i Sør-Afrika har gjennom mange års kolonisering og apartheid blitt sterkt brutalisert. Imidlertid ser det ut til at den såkalte Truth and Reconciliation Commission (”Sannhetskommisjonen”) til en viss grad har klart å bygge bro over motsetningene. Er det håp?

Jeg underes....

Libya
I en tidlig fase av krigen i Libya fant man levningene fra massakre som hadde skjedd under Kadaffi. Nå finner vi tilsvarende rester av mennesker som er myrdet av opprørerne.

Det er fristende å si med Jens Bjørneboe:

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

Den arabiske våren...

Vi har tidligere i denne bloggen uttrykt bekymring for utviklingen i Libya. Dagens artikkel i VG der det rapporteres om massemord på tilhengere av den tidligere diktatoren lover ikke godt for fremtiden.

I Tunisia har man nettopp avholdt landets første demokratiske valg. Det dreier seg om valg på grunnlovgivende forsamling, og det ser ut til at det moderate islamistiske partiet Ennahda kommer til å få 40 % av stemmene.

I Egypt sliter demokratiutviklingen. 28. november skal det være valg i landet, men opptøyene og drapene på landets kristne koptere, minner om tilstandene under regimet som nylig ble avsatt.

I Jemen og Syria er våren satt på vent....

Forfølgelsen av "Fjordman" Jensen

Utøya-morderens ideologiske forbilde

Peder "Fjordman" Jensen konkluderer i sitt innlegg i Aftenposten med at 

"... vi har fått et meningspoliti. Ønsker vi å ha et slikt samfunn?"

På vegne av et altomfattende "vi" er han bekymret for den samme rettsstaten som hans disippel fra regjeringskvartalet og Utøya ikke anerkjenner. Men for å svare på spørsmålet: Nei, Fjordman, de fleste av oss ønsker ikke det samfunnet som du og dine meningsfeller gjør.

Øyvind Strømmen karakteriserer meningene til Peder Jensen og hans meningsfeller på følgende måte:

- Dette handler ikke om ytringsfrihet, men er sjikane og injurierende opplysninger uten at det er dekning for dem. Dette handler heller ikke om å fostre en demokratisk debatt.

Dette er meninger som aldri er blitt sensurert bort, man kan kanskje si dessverre. Tvert imot har de hatefulle og lett paranoide ideene i mange år forpestet den åpne debatten og gjort en reell islamkritikk tilnærmet umulig. 

Peder "Fjordman" Jensen er blitt genierklært av sine beundrere og meningsfeller, og henvises til som lærd. Men denne geniale tenkeren er altså ikke i stand til å forstå at når han er en av de viktigste referansene i et manuskript som forsøker å legitimere massemord, blir han nødvendigvis en viktig person for politiets etterforskning. Så mye for "Fjordmans" genialitet...

Peder Jensen fremstiller seg som en forfulgt uskyldighet som ikke har gjort annet galt enn å komme med godt "dokumentert" muslimkritikk, og som forsøkes kneblet av "meningspolitiet". På mange måter minner han om Flat Jord-bevegelsen som hardnakket nekter for jorda er rund - på tross av all vitenskapelig dokumentasjon. Det er påvist hinsides enhver mulig tvil at forestillingen om en muslimsk maktovertakelse av verden ikke er annet enn en konspirasjonsteori uten forankring i virkeligheten. Men Peder Jensen fortsetter altså å mene at det ikke forholder seg slik. Det står ham naturligvis fritt.

Vi må ikke glemme at denne "lærde" mannen som nå sutrer over hvor slemme politiet har vært mot ham, har vært inspirator for massemord. Det er rimelig at politiet er interessert i hva som befinner seg på hans datamaskin, både av hensyn til alle de uskyldige drept, de etterlatte - og den store majoriteten av Norges befolkning.

At Peder "Fjordman" Jensen forestiller seg at det er sokkene hans de er interesserte i sier vel noe om hans veldige intellektuelle kapasitet.

ME

For noen dager siden kom meldingen om at to forskere fra Bergen muligens har løst gåten om ME, denne mystiske sykdommen som uttrykker seg gjennom blant annet kroniske influensasymptomer, utmattelse og smerter - og som rammer mange. Sykdommen ser ut til å skyldes svikt i immunsystemet, og er altså i slekt med sykdommer som raumatoid artritt, multippel sklerose og systemisk lupus erytematosus.

Somatisk lidelse

ME har  helt siden 1969 vært kategorisert som en nevrologisk lidelse i WHOs diagnosesystem (ICD8, nå i ICD10-G93.3 Posviral Fatigue Syndom). Dette diagnosesystemet (ICD-10) har det offisielle helse-Norge sluttet seg til. 

"Dumme diganoser"

Men på samme vis som Frp-ere mener seg å kunne velge bort "dumme lover" de ikke liker, er det en trend blant norske leger å velge bort diagnoser de ikke liker. På nevrologisk avdeling ved et av Norges største sykehus hang det i lang tid et oppslag om at ”ME er ingen nevrologisk sykdom,” altså et ganske annet standpunkt enn det Verdens Helseorganisasjon har.

”Nesten ingen fastleger bruker den riktige koden som Verdens helseorganisasjon opererer med. Derfor er dette et ganske uoversiktlig område når man jakter på data,” 

sier avdelingsdirektør Lisbeth Myhre i Helsedirektoratet. Når man velger bort diagnoser for bestemte sykdommer, er det plutselig ingen som har disse sykdommene lenger. Legeetikk og vitenskapelighet?

"Vondt i livet"

Mange norske leger har syntes, ment og trodd at dette dreier seg om psykiatri, på tross av at hos svært mange ME-pasienter er det blitt funnet klare biologiske markører på fysisk sykdom, blant annet skader i hjernens motoriske sentra. Men likevel dreier det seg for disse legene om ”vondt i livet.” Så mye for vitenskapeligheten... Og følgelig tilbys denne pasientgruppen psykoterapi; kognitiv terapi synes å være på moten i så henseende. 

Lillestrøm Helseklinikk har vært et av de få stedene som har gitt et faktisk (medisinsk) behandlingstilbud til ME-pasienter. Paradoksalt nok er det denne klinikken som nå er under gransking fra helsetilsynet, ikke de mange legene som foreslår hard trening og psykoterapi for mennesker som knapt nok klarer å holde seg våkne.

Psykoterapi mot kreft?

Hvis en lege hadde foreslått kognitiv terapi til pasienter som for eksempel lider av kreft eller multiple sklerose, ville legen sannsynligvis blitt rapportert til helsetilsynet for kvakksalveri. Men når det gjelder ME-pasientene har tradisjonen i det medisinske miljøet i Norge vært at legene kan gjøre nøyaktig hva de vil.

Tanke og ettertanke

Frp-velgere er ikke dumme, informerer Siv Jensen oss om i dagens nummer av Aftenposten. Og med årets negative valgskred er det lett å være enig i det. Noen bruker bare litt lang tid til å tenke seg om.

Og Tybring-Gjedde angrer på ordvalget da han for et år siden skrev i Aftenposten at flerkultur ville rive Norge i filler - men han mener fortsatt det samme.

Så noen tenker seg åpenbart ikke om i det hele tatt....

Beklagelse

Hvis noe savner kommentarene de har lagt inn på denne bloggen, skyldes det at jeg har avinstallert et program, og dermed forsvant altså kommentarene også. Beklager dette. Folk er naturligvis velkommen til å kommentere det jeg skriver. Skal prøve å unngå slik forsvinningsnummer i fremtiden.

Kadhafis død og Libyas fremtid

I går ble Kadhafi funnet i et kloakkrør - og så drept.

Han skal ha vært uskadet da han ble tatt, satte seg ikke til motverge, men ble altså likevel drept. Ennå er meldingene og detaljene rundt Kadhafis død uklare, men hvis det er korrekt at han ganske enkelt ble myrdet, er dette en trist start for det nye Libya.

Det lover ikke godt, verken for oberstens støttespillere eller for Libyas fremtid som en mulig demokratisk rettsstat.

"Dumme lover, jeg anerkjenner ikke denne rettsstaten..."

Frp-er, eksempel (helt tilfeldig valgt)

I forbindelsen med den - foreløpig - siste sex-skandalen i Frp ga noen partimedlemmer uttrykk for at det innad i partiet var en slags konsensus  om at det finnes viktige lover og dumme lover. De viktige lovene retter man seg etter, mens dumme lover kan man følge eller la være å følge etter eget forgodtbefinnende - og egen vurdering (sic!). For eksempel tilhører forbudet mot sexkjøp angivelig den siste kategorien…

Jeg aner imidlertid noen problemer med denne (for å være sjenerøs) "logikken". Litt elementær samfunnskunnskap (en liten, men nødvendig omvei. Ha langmodighet med meg):

Diktatur

Diktatur finnes i flere varianter: én mann eller ett parti hersker med uinnskrenket (diktatorisk) makt, og landets befolkning har liten eller ingen innvirkning på landets politikk (eks. Hitler-Tyskland, Syria, Kina m.fl.). Herunder kan vi regne teokratier der det er prestekaster som regjerer. De eneste som vanligvis foretrekker denne styreformen er diktatoren selv og nærmeste familie/medarbeidere/partitopper. Og i dag var det over og ut for Muammar Kadhafi.

Lena Andreassen - igjen....

Lena Andreassen - klar til å forsvare oss mot muslimene

Og mens vi snakker om Norwegian Defence Leagues tidligere leder benytter vi igjen anledningen til å henlede oppmerksomheten på Lena Andreassens udødelige intervu der hun klart og konsist gjør rede for NDLs standpunkter i viktige saker.

NDL er som kjent organsiasjonen som har satt seg som mål å beskytte Norges overveldende flertall mot landets 2 % muslimske innbyggere.

Norsk høyreekstremist

på besøk hos britiske høyreekstremister - men er ikke der frivillig, understreker hun. Skjønt den frie vilje har vel knapt noen høy stjerne hos hennes meningsfeller.

Lena Andreassen har i hvert fall skaffet seg hardt tiltrengt spalteplass.

"Anders og jeg er ariere...."

"Anders og jeg er ariere," sa en ung dame til NRK rett etter drapsorgien på Utøya. "Vi har begge blondt hår og blå øyne. Vi er ariere."

Marilyn Monroe - ikke ekte blondine

En slik åpenbar forveksling av begrepet arier med en prototyp beskrivelse av en blondine (blondt hår og blå øyne) kan være med på å befeste den vanlige forestillingen om at blondiner er stupide...

Arier
Ordet arier er en samlebetegnelse på ulike folkeslag i India og Iran som har til felles at de snakker indoeuropeiske språk (gammelpersisk: aryan = iraner, sanskrit: Ārya = edel byrd). De fleste europeiske språk er indoeuropeiske, noe som innebærer at de sannsynligvis har opprinnelse i et felles språk som utviklet seg i området mellom fjellkjedene Kaukasus og Ural.

"Det dreier seg sannsynligvis ikke om én enkelt etnisk gruppe av mennesker med noenlunde samme utseende, men snarere om en blanding av mørk- og lyshudete folk som dels var fastboende, dels nomader,"

skriver Victor Stevenson i boka "Språkenes vandringer." Og videre:

"Indoeuroperne utgjorde trolig en enkel, løst sammensatt gruppe for omtrent 5 - 6000 år siden, 3 - 4000 år f.Kr."

Orwellsk newspeak - gamle ord med ny mening

president = arvelig statslederembete, eksempel: Bashar al-Assad som arvet president-tittel og embete i Syria etter sin far Hafez al-Assad.

Snublefot med fjellstøtt nedslag

En opprørt Jan Erik Vold kalte Thorbjørn Jagland for Snublefot etter at Nobelkomiteen hadde tildelt Obama fredsprisen for hans fremtidige vellykkede arbeid for verdensfreden.

Ser ut til at Snublefot kanskje har kommet ned på beina denne gangen.

Sjelefrender

"- Anders Behring Breivik ville bruke masseødeleggelsesvåpen for å fjerne verdens regjeringer, gjennom et samarbeid med al-Qaida. Deretter skulle det endelige slaget mellom kristne og muslimer stå. Slike tanker var ikke var fjerne for Osama bin Laden, "

skriver Niels Ebdrup som er journalist i vitenskap.dk. Artikkelen er oversatt til norsk og publisert i forkning.no. Han sier videre:

"- Bin Laden og Breivik forstår verden på samme måte og tenker likt."

"Helten" som ikke nølte med å overgi seg

I dag har verdenspressen vært på Utøya, åstedet for norgeshistoriens feigeste massemord. Dagbladet var rimeligvis også til stede. Avisen beskriver hvordan drapsmannen i følge vitner hadde virket forvirret og usikker på om han skulle løfte hendene i været eller legge seg ned da politiet dukket opp. Hvis han var uforsiktig kunne han jo risikere å bli drept eller såret, og noe sånt kan ikke en selvbestalted tempelridder og kommandør for en enmannshær ta sjansen på. Derimot nølte ikke "helten" med å myrde barn og ubevæpnede voksne. Så lenge det kunne foregå risikofritt, naturligvis....

Virkeligheten...

Kravene som morderen stilte rett etter at han var tatt, og de forestillingene han ga uttrykk for om den viktige posisjon han skulle ha i "det nye Norge", gir grunn til å anta at han forventet å bli kjørt gjennom gatene, tiljublet av en beundrende skare. Slik ble altså ikke virkeligheten. 

- og drømmen?

Jeg vegrer meg - og ber om unnskyldning - for å plassere bildet av Max Manus, en ekte krigshelt, i nærheten av denne ynkelige drapsmannen.

På bildet til venstre sitter Max Manus i åpen bil sammen med Norges kronprins mens folket hyller ham. Dette var en mann som ikke nølte med å risikerte livet for landet sitt. Og slik forventet kanskje morderen å bli møtt....


Nå har jeg registrert meg igjen på Bloggurat.